Mummitrollet

Hva er et Mummitroll?

Mummitroll er – ja – et troll. Men ikke slike troll vi kjenner fra folkeeventyrene. De er snille og høflige, elsker familien sin og er vennekjære. De bor i Mummihuset i Mummidalen og gir gjerne husrom til andre hvis de trenger det. Mummitroll har hvit pels, er myke og har store neser. De sover om vinteren. Det er vanskelig å se forskjell på Mummitrollene, men du kan kjenne igjen Mummipappa på hatten og pipen, Mummimamma på forkledet og vesken, og Snorkfrøken (som egentlig er en snork, men likner til forveksling på et troll) på håret og fotringen. Hvis du ikke kan se noen spesielle kjennetegn, er det Mummitrollet.

Mummi 80-årsjubileum

Moomin Characters, selskapet bak det globale fenomenet skapt av den hyllede finske kunstneren, illustratøren og forfatteren Tove Jansson, lanserer 80-årsjubileet for Mummitrollet. Siden utgivelsen av den første boken i 1945 har Mummibøkene inspirert generasjoner verden over med sine budskap om inkludering, godhet og fellesskap. Feiringen av Mummi80 tar oss tilbake til den første historien om Mummitrollet, Småtrollene og den store oversvømmelsen. Fortellingen sentrerer rundt Mummihuset som gir beskyttelse og trygghet – universelle behov som er like tidløse i dag som for 80 år siden for de fleste. Under temaet «Døren er alltid åpen» inviteres nye og gamle venner av Mummitrollet til å delta i 80-årsfeiringen som vil pågå over hele verden. Feiringen vil bestå av bok-, film- og produktlanseringer sammen med utstillinger, konkurranser og ulike innsamlingsaksjoner til veldedige formål.

Den etterlengtede filmatiseringen av Janssons elskede roman Sommerboken, regissert av Charlie McDowell, har premiere i 2025. Filmen, som foregår på en liten øy i den finske skjærgården, skildrer vennskapet mellom en ung jente og hennes bestemor, spilt av den kjente skuespilleren Glenn Close.

For å holde deg oppdatert om Mummi80-feiringen, les mer på moomin.com.

En helt unik verden

I det store verket Mummidalens verden(2017) skriver forfatteren, Philip Ardagh om Tove Jansson: «Hennes verden er unik. En verden av vennskap og vemod, fabuleringer, familie og kjærlighet, alt sammen fortalt med enestående innsikt i selv den minste smånurks håp, frykt og drømmer (som vi, leserne, ofte deler i hemmelighet). Og den er befolket med den mest hjertevarmende gruppe av levende, pustende, morsomme og elskelige figurer man kan finne mellom permene i noen bok».

De viktigste karakterene i Mummiuniverset

Mummitrollet

Han er Mummipappa og Mummimammas eneste barn. Han er vennlig, trofast og modig. Hans beste venn er Snusmumrikken, men han forsvinner hver høst sørover – han liker å reise. Det gjør ikke Mummitrollet, han vil være hjemme. Og der er også Snorkfrøken som er veldig forelsket i ham, og han synes hun er vakker. Mummitrollet elsker vann, er god til å svømme og har flere ganger gjort bragder gjennom det, f.eks. reddet Lille My fra et isflak. Mummitrollet er også god til å planlegge.

Mummipappa

Mummipappa er familiens overhode, og er opptatt av at de skal ha det bra. Men han trenger tid til seg selv og sine tanker. Han liker å gi andre råd, og er ganske filosofisk av natur. Han bruker mye tid på å skrive memoarene sine, som han leser for familien etter hvert som kapitlene er ferdige. Han er praktisk når det gjelder bygging og reparering, men ikke i husarbeid. Det overlater han til Mummimamma.

Mummimamma

Mummimamma passer på at alle har det bra, og får alle til å føle seg trygge. Hun er mamma for alle, og inviterer dem alltid inn i huset sitt. Hun er sentrum i familien, og har en løsning på nesten alle problemer. Hun er kunstnerisk, elsker å dekorere hagen, lage klær og kan tegne og male. Mummimamma er klok, og vet at man kan lære av sine feil. «Det er så mye man ikke forstår», (…) «men hvorfor skal man i grunnen ha allting akkurat sånn man er vant til»? Og selv om hun er litt engstelig for barnet sitt fordi han ofte er i fare, støtter hun ham alltid. «Flykt! ropte Mummimamma. Politiet er her! Hun visste ikke hva Mummitrollet hennes hadde gjort, men hun var helt sikker på at hun var enig i det».

Snorkfrøken

Hun er kjæreste med Mummitrollet, som synes hun er veldig vakker. Hun har lange øyevipper og en blond lugg, og en gullring rundt den ene foten. Hun er veldig følsom og søker ofte trøst hos Mummitrollet. Snorkfrøken er flørtete, og vil gjerne leke leker om en vakker heltinne og en redningshelt av mummitype. «Skal vi leke at jeg er vidunderlig vakker, og at du bortfører meg», sier hun et sted. Men Snorkfrøken trår til når det trengs. Hun reddet for eksempel Mummitrollet fra en kjempeblekksprut ved å blende den med speilet sitt. Snorkfrøken er en snork. De likner veldig på mummitroll, men kan skifte farge på pelsen.

Snusmumrikken

Snusmumrikken er en vagabond som alltid er på vei. Han tar livet som det kommer. Han bryr seg ikke om å eie ting, så han reiser med lett bagasje dit han vil. Han elsker frihet, og trives i sitt eget selskap, og drar gjerne på fisking eller nattevandring alene. Han er musikalsk og spiller munnspill, han er en god historieforteller og kan mange kortkunster. Han hater regler og bestemmelser. Snusmumrikken prater ikke så mye, men han får alle til å føle seg trygge. Han kan mye og han er ikke redd for autoriteter. Når han drar av sted, vet han at Mummitrollet vil savne ham, så han skriver mange brev til ham.

Lille My

Lille My er veldig liten, My betyr «det minste som er». Hun kan ta seg en blund i Mummimammas sykurv, så liten er hun, men hun har en personlighet som tar stor plass. Hun sier akkurat hva hun mener, og det kan irritere andre. Hun er ikke redd for noe. Hun er fin å ha på parti når det oppstår krangler, men er en vanskelig motstander. Man vet ikke hva man kan vente seg fra Lille My, hun er fulle av overraskelser. «Jeg er bare glad eller sint», sier Lille My. Det røde håret hennes er alltid satt opp midt på hodet, og hun bruker en illrød kjole. Det kler temperamentet hennes. Når det virkelig gjelder er Lille My både lojal og modig. Hun bor i Mummihuset sammen med storesøsteren sin, Mymlens datter (ja, det er navnet hennes!).

Sniff

Sniff bor også i Mummihuset. Han hører godt med de store ørene sine, og kan varsle de andre om farer, men han er veldig klønete og kan velte ting. Han er også lettskremt, skrytende og sutrete, og skylder på andre når noe går galt. Han klager mye og trenger masse oppmerksomhet. Men han er en slags lillebror for Mummitrollet, og er ofte sammen med ham i dramatiske situasjoner. Det er veldig nære. Og Sniff er egentlig veldig snill, og de andre er glade i ham.

Mummibøkene kom i denne rekkefølgen

• Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945)
• Kometen kommer (1946)
• Trollmannens hatt (1948)
• Mummipappa på eventyr (1950)
• Hvordan gikk det? (1952)
• Farlig midtsommer (1954)
• Trollvinter (1957)
• Hvem skal trøste Knøttet (1960)
• Det usynlige barnet (1962)
• Pappaen og havet (1965)
• Sent i november (1970)
• Den farlige reisen (1977)
• Skurken i Mummihuset (1980)

Gjenkjennelig

Hva er det med Mummitrollet og alle de andre som bor i Mummidalen som gjør at lesere over hele verden kjenner seg igjen? Det kan ikke være hvordan de ser ut, det er langt fra gjenkjennelig. Men det er typene, egenskapene, oppførselen og væremåtene. Det likner faktisk – på en prikk – oss mennesker i all vår mangfoldighet. Vi kjenner igjen de selvopptatte, de støttende og omsorgsfulle, de utforskende, opprørske og eventyrlystne. Vi kjenner igjen de feige, de brautende, de klagete. Og de nevrotiske. Og vi kjenner igjen hjelperne, de som strekker ut en hånd til de utstøtte, de små og ofte usynlige. Vi kjenner igjen byråkratene, nerdene, de som vil styre livene våre, og vi kjenner igjen det som truer oss.

Og så er det kjærligheten - til familien, til vennene, til hjemstedet – alt det som knytter mennesker sammen. Mummidalen er full av empati, av omsorg og anerkjennelse. Mummidalen er full av kjærlighet.

Bøker for både barn og voksne

Er du først bitt av Mummibasillen, vi den hefte ved deg hele livet. Historiene om Mummitrollet, har flere generasjoner voksne lesere.

Hva skal du begynne å lese for barna? Det finnes en rekke bøker som er tilpasset de minste barna, små historier som også er aktivitetsbøker med klaffer, let og finn-bøker og fargeleggingsbøker.

Originalutgavene til Jansson passer nok kanskje mest for litt større barn, og Pappaen og havet og Sent i november er egentlig mest ment for voksne ifølge forfatteren selv. Det betyr ikke at barn også kan ha glede av dem.

Mange bøker er også lest inn som lydbøker og kan lastes ned i nettbokhandel eller høres på strømme- og abonnementstjenesten Storytel.

Les også Anders Heger om Tove Jansson som tegneseriekunstner og om å oversette Tove Jansson