Gro Dahle er tildelt Thorleif Dahls pris 2025
Dahles lyriske uttrykk er særegent, overraskende, sprelsk og uventet – og allikevel tilgjengelig for alle, mener juryen for Thorleif Dahls pris.

Gro Dahle er tildelt Thorleif Dahls pris, den årlige litteraturprisen som utdeles av Thorleif Dahls Kulturbibliotek og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Dahle debuterte som lyriker i 1987. Hun har senere utgitt en rekke kritikerroste og prisbelønnte bøker i ulike sjangere for både voksne og barn. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. I tillegg til et aktivt og rikt forfatterskap, har hun etablert seg som en ettertraktet skrivelærer.
Juryens begrunnelse
Da Gro Dahle (f. 1962) debuterte med diktsamlingen Audiens i 1987, kom noe vilt og uforutsigbart inn i norsk litteratur, slo seg ned i det norske språk, og der har det blitt værende siden. Gro Dahles lyriske uttrykk er særegent, overraskende, sprelsk og uventet – og allikevel tilgjengelig for alle. Dette har gjort henne til både en av landets mest leste poeter og en av de mest respekterte blant kolleger og kritikere. Hennes stil er karakteristisk, kanskje fordi det ikke er noen «stil», men hennes helt naturlige og selvsagte uttrykksmåte, vokst organisk frem av hennes egen måte å oppleve livet og virkeligheten på. Og den opplevelsen spenner mellom det dypt alvorlige og tragiske og det absurde og humoristiske.
Da hun, etter 11 diktsamlinger, i 2022 utga Samlede dikt – det var faktisk andre gang hennes dikt utkom i samling – utgjorde det lyriske verket alene hele 780 sider; med andre ord en stor og variert produksjon. Og siden er flere dikt kommet til, noe som vitner om utrettelig, lyrisk skaperkraft, om en kreativ kilde som fortsetter å boble i stadig nye og friske språklige oppdagelser.
Det lar seg imidlertid ikke gjøre å skille lyrikeren fra prosaisten. Dahles første novellesamling, Pelsjegerliv fra 1991, satte en støkk i den litterære offentligheten. «Rart og betagende» skrev Merete Morken Andersen i Bergens Tidende om disse novellene, som forfatteren kalte «skjebnefortellinger», en undertittel som vekker assosiasjoner til Karen Blixens «skjebneanekdoter», på samme måte som selve tittelen, Pelsjegerliv, er et bakoverpek til Helge Ingstad. «Rart» skrev Morken Andersen – det var iallfall utvilsomt et snodig univers Gro Dahle her åpnet døren til, for første gang, nemlig til sitt eget. Og i det universet ser det annerledes ut enn i de fleste andres.
Gro Dahle sirkler i sine fortellinger ofte rundt den som stikker seg ut. Ikke fordi hovedpersonen har litt andre interesser enn andre, men fordi hovedpersonen er annerledes. Er født annerledes. Har en annerledes natur. Dahle viser i alle sine mange fortellinger en naturlig og selvsagt identifikasjon med den som er annerledes, og det er i språket denne identifikasjonen kommer til syne. I deler av hennes prosa er grensen mellom lyrikeren og prosaisten helt utvisket: Slik, og bare slik, med akkurat disse adjektivene og med disse skjeve setningene oppleves verden av den som er grunnleggende annerledes. Det er troverdig, ikke fordi det er oppfinnsomt, men fordi leseren opplever det som sant. Gro Dahle er der selv, i annerledeshetens univers.
Derfor går det også en direkte linje fra novellene og romanene over til hennes mer enn 35 bøker for barn, noe juryen særlig vil fremheve som viktig. Barn møter all slags litteratur med åpent sinn, og skiller ikke mellom det rare og det vanlige. Tvert om foretrekker de ofte det «rare», jfr. Inger Hagerups barnevers «Så rart». «Så rart å være edderkopp» kunne Inger Hagerup skrive, og her er Dahle og Hagerup helt på linje. Det er skikkelig rart å være edderkopp, gås, blekksprut, maur. Eller barn. Det er skikkelig rart å være barn også i situasjoner der de voksne er grusomme og sinte; noen ganger er det meget skremmende å være barn. Med den samme lojalitet og innlevelse hun fremviser i sine dikt, noveller og romaner, går Gro Dahle inn i barnet og blir der. Hennes språk og skikkelser har blitt værende i utallige små lesere opp gjennom årene. Ja, selv i form av en ABC og i småbøker for barneskolen.
Hennes pedagogiske åre har også vist seg i hennes mange skrivekurs for voksne, aspirerende forfattere, en virksomhet som har forløst mangt et nytt forfatterskap. Som forlagskonsulent har hun (ifølge velinformerte kilder) også gitt mange manuskripter et tiltrengt løft, en kjærkommen tilskyndelse og oppmuntring, ofte ved å få forfatteren til å tenke – nettopp, annerledes.
Den usedvanlig lange rekken med priser og utmerkelser, samt de mange oversettelsene til andre språk, er vitnesbyrd om den store betydning Gro Dahle har hatt i norsk litteratur gjennom sin rike skapergjerning – en virksomhet juryen legger til grunn at hun vil fortsette med. Det er derfor en selvfølge at Thorleif Dahls pris for 2025 tildeles forfatteren Gro Dahle, i henhold til statuttene for Thorleif Dahls pris – som en påskjønnelse for et rikt og mangfoldig forfatterskap og som en – sikkert overflødig – inspirasjon til videre skapende arbeid.
Thorleif Dahls pris
Thorleif Dahls pris ble opprettet i 1982 av stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Prisen tildeles, som påskjønnelse og inspirasjon, forfattere eller oversettere som gjennom sitt arbeid styrker litteratur av høy språklig kvalitet skrevet på riksmål/bokmål. Prisen består av en pengesum på kr. 100 000 og en statuett laget av kunstneren Merete Sejersted Bødtker.
Årets jury har bestått av Tom Lotherington, Helene Uri, Janneken Øverland, Agnes Moxnes og Erik Fosnes Hansen.