Dette er Marilynne Robinson: Amerikansk litteraturs Grand Old Lady

Den kritikerroste forfatteren Marilynne Robinson har en stor og entusiastisk leserskare i hjemlandet USA, men forfatterskapet har hittil gått relativt upåmerket hen her i Norge. Robinson er særlig kjent for å belyse trosrelaterte temaer og forskjellige former for utenforskap i det amerikanske samfunnet, og blir stadig nevnt som en kandidat til Nobelprisen.

Selveste Barack Obama er så stor fan av Robinson, at han initierte to åpne samtaler med henne i 2015. «Noe av det jeg elsker med karakterene dine», sa han, «er at det er ikke som om det er enkelt for dem å være kristen, ikke sant?».

Hør Marilynne Robinson i samtale med Barack Obama i podkasten til The New York Review.

Alle de fire romanene i serien er nå utgitt i norsk oversettelse, og du trenger hverken å være president eller prest for å få stor glede av Robinsons sterke skildringer.

En sjelden begivenhet

Marilynne Robinson ble født i 1947 i Sandpoint, Idaho. Hun har en doktorgrad i engelsk litteratur og underviste i kreativ skriving før hun pensjonerte seg i 2016.

I tillegg til å skrive fiksjon har hun skrevet sakprosa om politiske, filosofiske og teologiske temaer. Den akademiske kompetansen er utvilsomt til stede i fiksjonen hennes, uten å gjøre den tung og utilgjengelig. I stedet skinner kunnskapen gjennom i tankene og dilemmaene til karakterene hennes, som er gjenkjennelige og høyst menneskelige.

Til å være en såpass anerkjent og publikumskjær forfatter, har Robinson gitt ut oppsiktsvekkende få romaner i løpet av sine flere tiår lange karriere.

Det tok 24 år før hun fulgte opp sin kritikerroste debut Housekeeping (Huset ved broen, 1980) med Gilead (2004). Sistnevnte ga henne Pulitzer-prisen for fiksjon, og siden har romanene kommet som en sjelden, men alltid godt mottatt litterær begivenhet.

I tillegg til Gilead inngår Hjem (2008), Lila (2014) og Jack (2020) i den såkalte Gilead-kvartetten.

Gilead-kvartetten: Marilynne Robinsons hovedverk

I Gilead-kvartetten utforskes spørsmål knyttet kristendommens lære om frelse, synd og forsoning. Samtidig belyses universelle og tidløse temaer som familierelasjoner, kjærlighet og generasjonskløfter.

Gilead er en fiksjonell småby i den amerikanske Midtvesten (ikke til å forveksles med Margaret Atwoods dystopiske verden), og handlingen er satt til 1950-tallet, med tilbakeblikk på generasjonene som kom før.

Kjennetegn ved Robinsons romanfigurer er at de er konfliktfylte mennesker som på ulike måter forsøker å forsone seg med sine indre og ytre konflikter idet de står overfor ulike terskler i livet.

Den døende presten og den bortkomne sønn

Kvartettens første bok, Gilead, er skrevet som en serie brev fra den døende presten John Ames til sin sju år gamle sønn, for å lese etter hans død. Brevene formes av dagenes humør og hendelser, og Robinson får selv livets vanskeligste spørsmål til å inngå som en harmonisk del av hverdagslige scener.

Her får vi også møte to andre av kvartettens hovedpersoner, nemlig Lila og Jack, som den tredje og fjerde boka i kvartetten er viet til. Lila er Ames’ mye yngre kone, og Jack er den yngste sønnen til Robert Boughton, også prest og Ames’ nærmeste venn.

Fra intet dukker Jack opp i Gilead, som Bibelens bortkomne sønn, og Ames sliter med å ta imot ham med åpne armer. Ames har vært en slags teologisk farsfigur for Jack, helt siden Boughton ga Ames æren av å få døpe Jack. Ames hadde da levd mange år i ensomhet etter sin første kone og sønn døde, og Jack framhever bare tapet av Ames’ egen sønn.

Gilead kulminerer i en teologisk diskusjon mellom Jack og Ames, hvor prestens ellers så kjærlige menneskesyn blir satt på prøve. Jack konfronterer ham med konseptet «predestinasjon» – ideen om at hvem som får motta Guds nåde, er forutbestemt. Samtidig konfronteres Ames med sin egen alderdom, når han fra prekestolen ser Jack sitte på kirkebenken med Lila og sønnen som en liten kjernefamilie. Vil Jack komme inn og stjele det kjæreste Ames har etter hans død?

Vanskelige hjemkomster

I Hjem følger vi historien fra synsvinkelen til Boughton-familien, nærmere bestemt Jacks søster Glory, som i den første boka bare har vist seg i kulissene. Før Jacks hjemkomst har Glory, søskenflokkens yngste medlem på 38 år, flyttet hjem igjen for å ta hånd om deres skrøpelige far. Men hun søker også tilflukt fra sitt eget voksenliv, etter å ha blitt økonomisk og emosjonelt utnyttet gjennom en langvarig forlovelse som ble avbrutt.

Hjemkomsten hennes er sår på en annen måte enn Jacks, ettersom hun i likhet med de andre søsknene hele tiden har hatt et nostalgisk forhold til barndomshjemmet som en uberørt kilde til trygghet. Nå, derimot, kjennes hjemkomsten som et tilbakeskritt, og huset er ikke lenger den trygge havna hun regnet med å finne.

I Marilynne Robinsons forfatterskap er hjemløshet og tilflukt gjengående motiver som skildres i lys av familie- og kjærlighetsrelasjoner, geografisk og samfunnsmessig tilhørighet, og som indre, eksistensielle tilstander. Dermed hører bøkene hennes hjemme langt utenfor grensene til den amerikanske Midtvesten, og nå også blant nye, norske lesere.

Sigrid E. Strømmen (f. 1990) er litteraturviter og skribent.