Hei, Nikoline Riis Lindahl!

En til tider nattsvart fortelling, til tider en håpefull en

Så godt det lar seg gjøre: Beskriv boken din med tre ord.

– Dunkel, observerende og lengtende.

Hvordan har prosessen frem til utgitt bok vært?

– Det startet med et tydelig bilde av hovedkarakteren, Astrid. Jeg visste tidlig hvem hun var, men ikke hvordan historien hennes skulle ende. Prosessen frem mot ferdig bok var derfor ganske åpen og utforskende. Samtidig hadde jeg en klar retning: jeg ønsket å skrive tett på barnets perspektiv, og la verden utfolde seg slik den oppleves innenfra. Underveis vokste fortellingen frem gjennom denne stemmen, heller enn gjennom en fastlagt plan.

Fortell oss om det som inspirerer deg. Hvilken bok eller forfatter har betydd mest for deg?

– Jeg vil særlig trekke frem Jamaica Kincaid. Måten hun skriver på treffer meg veldig – hun har en egen evne til å hente fram kraft i språket og formulere noe helt presist, nesten som om hun finner ord bare hun har tilgang til. Samtidig er jeg veldig inspirert av barn og unge. Jeg kjenner at jeg virkelig bryr meg om dem, og blir stadig slått av hvor stor evne de har til å tilpasse seg og finne sine egne måter å være i verden på, selv når ting er vanskelig.

Hva håper du leseren sitter igjen med etter å ha lest boken din?

«Lindahls tette sammenveving av form og innhold vitner om en stor litterær bevissthet.» Dagbladet

– Jeg håper leserne sitter igjen med en følelse av å ha blitt glad i Astrid. At de har vært tett på henne, og kjenner både sårheten og styrken hennes. Samtidig håper jeg boka åpner for mer enn bare det mørke – at den også viser hvordan et barn kan bære på varme, fantasi og et stille håp, selv i det som er vanskelig.

Hva er ditt beste skrivetips?

– Friskrivning! Det bruker jeg fortsatt hver gang jeg står fast. Da setter jeg gjerne en timer på for eksempel ti minutter og skriver for hånd uten stopp og uten å tenke – jeg prøver rett og slett å skru av tenkehjernen. Et annet tips er å ta utgangspunkt i sansene: se på et bilde, lukte på noe, eller finne fram noe som henger sammen med det jeg skriver om, og så skrive fritt i noen minutter. Noen ganger er det bare ett ord eller en setning som dukker opp, men det kan være nok til å åpne noe videre.