Åsne Seierstad er vinner av Kritikerprisen 2025 for beste sakprosa
Boken Ufred. Russland fra innsiden er vinner av Kritikerprisen 2025 for beste sakprosa, og har med det sikret seg tre av Norges gjeveste litterære priser: Brageprisen, Bokhandlerprisen og Kritikerprisen!

Åsne Seierstad mottok Bokhandlerprisen og Brageprisen for beste sakprosabok høsten 2025. Nå er Ufred. Russland fra innsiden også tildelt den prestisjetunge Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2025. Ufred er den første boken som har mottatt Bokhandlerprisen, Brageprisen og Kritikerprisen.
Det er Kritikerlagets medlemmer i Seksjon for litteraturkritikere som kårer prisvinneren gjennom uravstemning.
«Å motta alle disse tre store prisene er enestående i norsk litteraturhistorie. For oss er det en stor ære å utgi Åsne Seierstad, som med sitt mot, sitt skarpe journalistiske blikk og sin enestående fortellerevne viser hvor viktig og nødvendig bokens format kan være for å belyse verdens mest komplekse spørsmål.»
Hylles av anmelderne
I Ufred. Russland fra innsiden tar Åsne Seierstad leseren med til landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer nye soldater, og til storbyene, der folk gjør det de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. Hun møter de regimetro, de likegyldige og de som kjemper imot. Underveis flytter hun inn hos Wagner-soldatens tante, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med Russlands forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene».
Ufred var blant årets mest solgte bøker i Norge i 2025. VGs anmelder beskrev Ufred som årets viktigste bok, og hele fem anmeldere har gitt boken terningkast 6.
«... betre vegvisar enn Åsne Seierstad kan du knapt få.» Stavanger Aftenblad
«At den er blitt så god som den er en skrivebragd.» Dagbladet
Boken har i tillegg fått sterk mottakelse i Sverige og Danmark, der den blant annet er omtalte som årets viktigste og beste bok av Jyllands-Posten som ga den seks stjerner. I svenske Dagens Nyheter skriver Maria Schottenius at boken er «journalistikk på sitt beste» og hun roser de gripende livshistoriene og bokens «friske og klare språk.»
Juryens begrunnelse:
Tale ved Astrid Fosvold under utdelingen av Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne, 5. mars 2026 på Litteraturhuset i Oslo.
Den entusiastisk inviterende frasen «Bøker åpner verdener» irriterer og ergrer profesjonelle lesere. Likevel. Ordene har et snev av gyldighet for årets nominerte verk til Kritikerlagets sakprosapris.
De nominerte verkene, med hvert sitt fascinerende særpreg, åpner historiske verdener fulle av spillevende menneskelig engasjement. På hver sine perspektivrike måter trekker de fire veldig ulike stemmene lange linjer, gjør oss kjent med markante skikkelser og skaper forbindelser mellom epoker.
Alle gjemmer de på familiehistorier. Noen tydeligere enn andre. Wanda av Anders Heger er en fascinerende fortelling som gir oss innsikt i en kvinnes uredde gjerninger under krigen.
Åsmund Svendsen tar oss med inn i en akademisk verden og viser maktrelasjonene mellom kunnskap, politikk og medier når han forteller om en kunnskapsstrategs etablering av vårt moderne historiefag i biografien om Jens Arup Seip.
I Scenemennesket åpner Jenny Hval en vidunderlig verden full av sansning, lukt, smak og farger som leter seg frem til et språk, en nøkkel for å åpne musikkens og scenefremtredenens verden for oss.
Men det verket som både har gastronomi, historie, folkelig handlekraft, familiehistorie og politikk i seg er Ufred. Åsne Seierstad åpner en totalitær verden slik at vi får øye på hvordan maktstrukturene i den folder seg ut. Åsne Seierstad har over år og med internasjonal suksess perfeksjonert den litterære reportasjesjangeren til fingerspissene.
Denne gangen når hun enda høyere fordi hennes egen stemme er så fabelaktig til stede. Hele hennes personlighet er med i det imponerende reportasjeverket Ufred som lar oss forstå hva endringene av Putins krig betyr for det russiske samfunnet.
Både i utstrekning, fra det det tjukkeste Sibir til urbane Moskva, og mentalitetshistorisk blir Seierstads reise inn i det russiske riket en historisk fortelling og en fortelling om dagens Russland. Hun spiller på hele registeret i møte med mennesker som åpner seg for henne. Fortellingene deres viser både frykt og håp. De er skremmende fordi vi innser hvor vidtrekkende diktaturets klebrige fangarmer er, og håpefulle fordi hun får frem en krigsmotstand i befolkningen.
Samtalene viser slektskapet med Svetlana Aleksijevitsj. Hos den belarusiske nobelprisvinneren er enkeltmennesket et prisme historien om Sovjetunionen ses gjennom. Insisteringen på individet er samtidig en protest. I Russland er et menneskeliv noe man kan spytte på og knuse. Staten er alt, individet ingenting.
Seierstads fortelling bæres frem av møter med enkeltindivider. Menneskemøtene tar oss på innsiden av det russiske samfunnet. Fra bønder, lærere og rektorer til professorer, unge artister, mødre med ødelagte menn og til Dmitrij Muratovs kamp i redaksjonen i Novaja Gazeta. Her tar hun oss med inn på kontoret til
regimekritiske journalisten Anna Politkovskaja som ble myrdet i 2006. Leseren får føle på sensuren og paranoiaen når Seierstad utsetter seg selv for fare ved å bevege seg til yttergrensene for hva russisk etterretning tåler. Seierstad gjør seg selv til et instrument. Hun trenger seg inn i russernes dagligdag og til slutt filtreres den uhyggelige innsikten i hvordan staten overvåker individet gjennom hennes opplevelser. Det journalistiske arbeidet hennes gjør henne ikke bare til en mester i den litterære reportasjesjangeren, men viser også at hun står i tradisjonen etter Anna Politkovskaja.
Ideen om å følge den deserterte Wagner soldatens fotspor er dristig, den er modig og gir oss en fantastisk fortelling med så sterke spenningselementer at det ikke er feil å kalle boka en slukopplevelse.
Juryen har gleden av å tildele Åsne Seierstad Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2025. På vegne av juryen, som i år har bestått av Knut Hoem, Kåre Bulie og meg, Astrid Fosvold, vil jeg gratulere og be deg komme frem for å motta utmerkelsen som er et trykk av Øyvind Torseter.


