Anna Fiske er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris
I november 2025 ble Anna Fiske tildelt Brages Hederspris for hele sitt mangfoldige forfatterskap. Nå er Fiske nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for Lille løve.
Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gis ut til et skjønnlitterært verk; poesi, prosa og drama som oppfyller høye litterære og kunstneriske krav. Utdelingen er resultatet av de nordiske kulturministrenes mangeårige ønske om å styrke og løfte fram barne- og ungdomslitteraturen i Norden. Vinneren kåres i Helsingfors 27. oktober.
En prisbelønt forfatter
Anna Fiske er en prisbelønt forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun står bak nærmere 70 bildebøker, illustrerte bøker og tegneserier med egne tekster og illustrasjoner. Høsten 2025 ble hun tildelt Brages hederspris, en av Norges viktigste litterære priser, for hele sitt mangfoldige forfatterskap.
Lille løve er en perle av en bildebok, om hvor sårt og fint det er å være barn og å elske en leke. – En dønn sjarmerende bok om små ting og store følelser. skrev bokanmelder Carline Tromp i Klassekampen.
«At denne boken som handler om noe lite, Lille løve, blir løftet så stort betyr enormt mye for boken og for meg som forfatter. Vakkert er det at noe lite, Lille løve, kan føles så stort og gi så store følelser for barnet i boken. En varme og inspirasjon jeg selv nå føler på med denne høythengende nominasjonen.»
Redaktør Ina Vassbotn Steinman og norskredaksjonen for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm er utrolige stolte. En Nordisk Råd-nominasjon er det de færreste redaktører forunt å få i løpet av en redaktørkarriere.
Forstå egne følelser
– Annas forfatterskap er fylt av et overskudd og en idérikdom som få kan måle seg med, men først og fremst er det en utrettelig omsorg for og forståelse av barneleseren som preger hennes bøker. Gjennom hennes ord og bilder lærer barna om verden rundt seg, om empati og aksept, både for seg selv og andre, sier Steinman.
Barna gis verktøy til å se på verden med undring og nysgjerrighet - akkurat slik forfatteren og illustratøren selv gjør. I Lille løve er fortellerstemmen barnets. I illustrasjonene ser vi Lille løve, men ikke barnet, da er leseren velkommen til å lese seg selv inn i fortellingen. Nettopp dette grepet, at vi aldri egentlig ser hovedpersonen, trekkes frem i juryens begrunnelse: «Derfor kjennes barnets indre liv så nært».
– Og med det får leseren føle på egne erfaringer med kjærlighet som blir til sorg og det å styrket gå videre i livet. Jeg vil at mine bøker skal være åpne for leseren å dykke inn i. I arbeidet med illustrasjonene ville jeg gå tilbake til det analoge, papir og fargepenn. Jeg søkte og etter en mykhet som fargepennene gir med sine valører for å understreke følelsen av noe nært og elsket, forteller Anna Fiske.
Juryens begrunnelse
«Mindre enn et kirsebær, men større enn et riskorn». Slik begynner Anna Fiskes varme og tidløse fortelling om Lille løve. Lille løve er en bitteliten lekefigur som på første oppslag holdes mellom tommel og pekefinger, som en liten skatt. Og selv om den er liten, er følelsene enorme: Hovedpersonen elsker Lille løve.
Mamma advarer mot å ta med Lille løve ut i verden: «Mamma sier at det er dumt å elske noe som er så lite. At små ting kan bli borte, og da blir det vondt og gråt». Likevel blir Lille løve med til barnehagen, gjemt inni votten, som en liten hemmelighet. Så går det som det må; Lille løve blir borte, ikke baren én gang, men to ganger. Katastrofen er et faktum.
Fortellingen handler om intens kjærlighet, om tap – og om minnene som blir igjen. Lille løve er tegnet med en strek og teknikk som barn lett kan kjenne igjen. Fargestifter i klare, tydelige farger maler detaljert frem Lille løve i ulike ytre og indre landskap. Vi blir hele tiden presentert for nye rom: en lomme, huset der Lille løve bor i hjertet, labyrinten der Lille løve har forsvunnet. Ruter og sirkler skaper en visuell rød trad, og boken veksler mellom store oppslag og sider med tegneserieruter. Vi får se hele Fiskes bredde som kunstner; det analoge, lekne og sanselige formspråket virker forfriskende og helhetlig.
Et interresant grep er at vi aldri egentlig ser hovedpersonen. Vi ser en hånd, små figurer i et landskap, men aldri et ansikt, og aldri et navn. Det er Lille løve som står i sentrum. Nettopp derfor kjennes barnets indre liv så nært.
Som så ofte hos Fiske bygges det bro melom barne- og voksenverdenen. For en voksen leser er det kort vei til minner fra egen barndom; en altoppslukende kjærlighet til et kosedyr eller følelsen av å bære på en hemmelighet i en fuktig vott på vei til barnehagen.
Til slutt er lille løve borte for godt. Men hvor er den egentlig? Kanskje ute på nye eventyr. Slutten er åpen og inviterer til videre fabulering – og til å leve vider i minnene.