våre sår i hogstflaten rense overgi blanke trær blomstre opp i dødsraten hvisk navnet ut her

«den stadig mer sentrale poeten Kristin Berget (...) åpner med å kaste oss lukt ut i livet. «mens brøddeigene settes», står det øverst på første side i diktsamlingen. Dette lille bildet av vanlig menneskelighet i bevegelse, det vi vel kaller verden, er opptakten til et aldeles forrykende åpningsdikt. De første siden i boken bombarderer leseren med substantiver, og gjenklangen av Inger Christensens verdenskatalogiserende storverk Alfabet er påtagelig (...) Med tempo og appetitt fører Bergets alfabet oss inn i det håndgripelige. (...) I spennet mellom det mikroskopiske og det planetariske, mellom nåtiden og dyptiden, oppleves Bergets dikt som et stort og sanseskjerpende rom for tenkning om det so,m omgir oss. (...) Rimene og lydene er åpenbart en sentral del av samlingens tankekraft - det er jo en sanselig verden, fylt av ting vi kan høre, som besynges her. Det lydlige spillet gir dessuten språket et særegent humør. Selv i klagesangen har rimet et element av lek og glede i seg. (...) Det ligger hardt poetisk arbeid bak denne boken. Både intellektuelt og i billedspråket henger den sammen. Samtidig som den er mangfoldig, fordi bokens ulike partier er svært forskjellige, både i henvendelse og tematikk. Det finnes ingen navn som ikke kan slettes ut, minner Kristin Berget oss på. Den erkjennelsen bærer med seg et intenst og forpliktet syn på livet og verden.»

– Bernhard Ellefsen, Morgenbladet