Stoner

Stoner av John williams er en nyoppdaget klassiker som har gått sin seiersgang rundt verden og trollbinder stadig nye lesere. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.

William Stoner er født mot slutten av det 19. århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker denne romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennesker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.

John Williams

John Williams (1922–1994) var en amerikansk forfatter, redaktør og litteraturprofessor født og oppvokst i Texas. Under krigen gikk han inn i hæren og var oppholdt seg i India, Kina og Burma i over to år. Han publiserte sin debutroman, Nothing But the Night, i 1948. Etter mange års studier begynte han å arbeide som professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Denver, hvor han ble værende i tretti år. Mange år etter sin død fikk han sitt store gjennombrudd med den gjenoppdagede klassikeren Stoner (1965, på norsk i 2014), som er blitt en hyllet internasjonal bestselger. Senere har hans romaner Butcher's Crossing (1960, norsk utg. 2015) og Augustus (1971, norsk utg. 2016) også blitt gjenutgitt og oversatt til en rekke språk.

"Stoner er en svæt god roman, i mine øyne også en stor en, om en mann og et liv i en brytningstid. Føste del av boka er klassisk dannelsesroman om en ung, fattig småbondesønn fra Missouri og hans vei fra hardt gårdsarbeid til universitet og litteratur. Andre del av boka er en av de beste universitetsromanene som er skrevet, om en lovende ung forskers vekst og fall.(...) Som romanfigur er Stoner uforglemmelig."

"Willams roman fortjener alle superlativene den har fått, og klarer å skildre en
manns liv og tidsepoke på en så treffende måte at setninger må leses igjen og igjen. Romanen er en ærlig, rå og klok beskrivelse av et livsløp, av å være et menneske, hvordan det er å leve, av valg som er riktige eller gale, og følgene av valgene vi tar. Dette er en bok det er umulig å være likegyldig til. Den er vond. Og oppstemt. Det er tidløst og universelt, og det handler om deg."

"Og ja, det er ein god roman, eg vil ikkje nøle med å seie ein svært god roman, som står i ein litt overraskande kontrast til alt styret rundt.(...) Den nøkterne, nesten dokumenterande forteljarstemma får det vesle, menneskelege dramaet til å dirre under overflata. Ting byggjer seg opp og dei byggjer seg ned sakte men utan nåde, som i eit gresk drama om det går an å tenkje seg eit slikt med ein vanleg mann i hovudrolla. Jo, Stoner har tolt dvalen og er ein roman også for vår tid."

"Livet til Stoner kryper under huden på deg og får deg til å betrakte deg selv og ditt eget liv. Dette er en bok som fortjener å bli lest."

"Stoner bærer alle tegn på en real hype. Men romanen, som ryster ved leserens bevissthet, fortjener alle superlativene som er blitt den til del(...)Williams’ prosa er hard og fullkommen; liksom hugget i stein. På samme tid er den mildt arkaisk (det gir språket en følelse av beherskelse og kontroll) og briljant energisk i sine beskrivende partier."

«For en bok! John Williams glemte perle fra 1965, Stoner, er i all sin stillferdige langsomhet et mektig epos om et liv. (…) Et lavmælt mesterverk.»

"Språket i boka er enkelt, og historien er fortalt rett frem, likevel er det en helt spesiell stemning i teksten, mye på grunn av de presise personskildringene og innsikten i personenes indre. Fortellingen er aldri sentimental, men likevel ligger det et vemod over fortellingen om Stoner, denne mannen som blir selve symbolet på en grunnsetning i boka: «Det innes menneskelige kriger og nederlag og seire som ikke er militære og som ikke havner i historiebøkene ». Er de likevel verdt å fortelle? Så absolutt!"

"Stoner lurer seg inn på lesaren, men etterlèt ei kjensle av å vere storma."

"Nøkkelen til suksessen? Et kjærkomment fravær av påtatt dramaturgi finner du i Stoner. Romanen følger et liv fra vugge til grav. Mot en bakgrunn av oppblåste og manipulerte samtidshistorier i alle kanaler, er dette så enkelt at det nærmest er genialt. For midt i Stoners stusslige liv kommer uforutsigbarheten frem. Ikke minst er skildringen av dødsøyeblikket, sett fra
hovedpersonens ståsted, noe av det heftigste jeg har lest på lenge."

"Fortellingen om den på samme tid veke og standhaftige Stoner er et dypt menneskelig dokument og derfor en bok som er vond, men verdt å lese."

"Episk, men aldri svulstig.(...) en bok som klarer å skildre en manns liv, og en tidsepoke, på en så treffende måte at det virker som om setningene er trykket i gullfarge slik de stråler opp fra sidene.(...) dette er nettopp en temmelig «perfekt leseropplevelse»."

"Det er en svært vakker bok om et trist, men likevel vakkert liv.»

"Det er ikke hovedsakelig på setningsnivå romanen imponerer, men i den panoramiske utsikten som tegner seg over «opphopningen av år» og «akkumulerte tilfeldigheter og omstendigheter». 65 år blir synliggjort med smått og stort. Er utholdenheten og den krummede nakken en nødvendighet, eller er det uanstendig bruk av livets potensial? Eller som Stoner selv spør seg mot slutten: «Hva forventet du?»"

"Tåler den oppstyret? Stoner ikke bare tåler det; denne bokens suksess må være en gigantisk oppmuntring for alle som frykter for kvalitetslitteraturens kår i et kommersialisert bokmarked.
For Stoner er ingen driftig lettvekter, akkurat. Dette er stillfarende og melankolsk romankunst for folk som liker å dvele ved detaljer, lese setninger om igjen og bla tilbake for å finne ut hvordan forfatteren sådde frø til det som skulle bli bærende bilder og scener. (…)
Det er de indre rystelsene i et ganske vanlig liv han formulerer med en presisjon og poesi som får det til å rasle i leserens hjerte."