Stjernejeger er en spektakulær fortelling om en jazzmusiker, og jakten på de eldste partiklene i solsystemet. Vi er med gatelangs, på takene, i møte med rasende forskere – oppturer og nedturer frem til det usannsynlige skjer.

"Jon Larsen har åpnet en ny dør tilbake til solsystemets begynnelse" -Michael E. Zolensky, NASA

Verdensrommet er et støvete sted. Mellom stjerner, planeter, kometer og meteoritter er det fullt av kosmisk støv – mikrometeoritter. Hver dag faller hundre tonn av det ned på jorden. Men det finnes lite kunnskap om disse småsteinene fra tidenes morgen. Til tross for utallige forsøk har ingen klart å finne dem. Hvor blir det av de utenomjordiske partiklene? Dette spørsmålet har forskere stilt i over hundre år. Inntil Jon Larsen fant brikkene som manglet i puslespillet. Og løste mysteriet.
En sommerdag for ti år siden fant han et lite, skinnende sandkorn på sitt nyvaskede hagebord. Hvor kom det fra? Dette var starten på en rekke hendelser som førte Larsen stadig videre i jakten på stjernestøvet. En hel forskerverden var enig om at det ikke var mulig, men etter syv års leting i veistøvet skjedde det noe uventet. En oppdagelse som talte NASA midt imot. Som stilte spørsmålstegn ved hvor vannet på jorden har kommet fra. Og til syvende og sist hvordan livet har oppstått.
I dag har Larsen alle verdensledende eksperter med seg, inklusiv stjerneforskerne i NASA. Oppdagelsen ble av Discover Magazine kåret til en av de viktigste i 2017.

Forfatteren Jon Larsen (f. 1959) er amatørgeolog, billedkunstner, plateprodusent og komponist. Kanskje mest kjent som gitarist i Hot Club de Norvège. Han forsker på stjernestøv ved Universitetet i Oslo (UiO).

En eventyrlig historie. Jon Larsen, kjent som en virtuos gitarmagiker i Django Reinhardt-tradisjonen, har de siste åra skiftet fag. Tilfeldighetene har gjort ham til en stjerneforsker, med høy internasjonal prestisje.
(...) Dette er en bok om hvordan utrettelighet fører til suksess. Den anbefales varmt enhver som er åpen for nye kunnskaper om verden omkring oss.

Etter å ha lest denne boka, blir Hoagy Carmichaels jazz-klassiker «Stardust», aldri den samme. Du får bilder i hodet, av fargerikt støv som virvler gjennom det endeløse rommet, på dansende vei mot et ukjent mål.