Forfatter: , , , , , , , , og
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 176
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202760595
Kategori: Samfunn og debatt
Omtale Hjemmekontoret

De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt.

I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Til toppen

...en humoristisk, rik og forbausende personlig bok.
Cathrine Krøger, Dagbladet

Andre utgaver

Hjemmekontoret
Bokmål Ebok 2022

Flere bøker av Selma Lønning Aarø, Lars Saabye Christensen, Cecilie Enger, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jan Kjærstad, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Dag Solstad og Thorvald Steen:

Anmeldelser Hjemmekontoret

Strålende hilsen til og fra hjemmekontoret 20.09.2022

«... intet mindre enn en sann svir.»

 
Tor Hammerø, Nettavisen

Fantastisk rik 18.08.2022

«Forbausende personlig om hvor tungt og ensomt et forfatterliv kan være. [...] Det er en humoristisk, rik og forbausende personlig bok, som blant annet gir innsikt i skrivingens vaner og helst uvaner. Først og fremst er den en trøst til alle som skriver»

 
Cathrine Krøger, Dagbladet

Til toppen

Om forfatter

Selma Lønning Aarø (f. 1972) kommer fra Stord, men bor nå i Fredrikstad. Hun debuterte i allerede i 1995 med Den endelige historien, som var vinner av Cappelens konkurranse for beste debutroman. Aarø har utgitt en rekke bøker i ulike sjangere, og har skrevet både for voksne og barn. Hun har også redigert tre årganger av Cappelens debutantantologi Signaler – alle med Nils-Øivind Haagensen som medredaktør.

Vill ni åka mera? (2003), har blitt betegnet som Aarøs gjennombrudd. Med denne romanen ble hun også nominert til Brageprisen.

Barnebøkene om tøffe Milla (Milla bestemmer, 2016, Milla leter etter gull, 2019 og Milla redder Amazonas, 2021), alle illustrert av Tiril Valeur, er blitt favoritter både for ferske lesere og som høytlesningsbøker.

Selma Lønning Aarø har i en årrekke vært spaltist i Dagbladet og Klassekampen. Hun er kjent for sin selvironiske og humoristiske stil.

Lars Saabye Christensen er født 21. september 1953 i Oslo. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han hadde da allerede hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 under tittelen Amatøren, og Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noen sinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring inneholder en spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Romanen er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 ble Beatles kåret til den viktigste roman de siste 25 årene av Dagbladets lesere.

Beatles ble til en trilogi, fulgt av de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hele tiden har Saabye Christensen fortsatt å utfolde seg innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaer, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentral er også Noen som elsker hverandre fra 1999.

Mitt danske album, memoarer, 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. i 2015 vant han Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess. Fra 2017 til 2019 kom trilogien, Byens spor, hvor handlingen igjen er lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort lesende publikum.

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Samlingen Stempler fra 1989 er kommet i nye opplag og utgaver. Åsteder fra 1986 er også for en klassiker å regne. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt(2013), ved Jan Jakob Tønseth. Saabye Christensen har engasjert seg i filmarbeid og blant annet skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, ogChet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Lars Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet.

I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap i over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo.

Lars Saabye Christensen har fått en lang rekke litterære priser:

· 1976 Tarjei Vesaas debutantpris
· 1981-82 Hørespillprisen
· 1984 Cappelenprisen
· 1987 Rivertonprisen
· 1988 Kritikerprisen
· 1990 Bokhandlerprisen
· 1991 Amandaprisen
· 1993 Doblougprisen
· 1997 Riksmålsprisen
· 1999 Sarpsborgrisen
· 2001 Aamodt-statuetten
· 2001 Bokhandlerprisen
· 2001 Brageprisen
· 2001 Den norske leserprisen
· 2002 Nordisk Råds Litteraturpris
. 2015 Brageprisen

Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet." Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.

Kjartan Fløgstad (f. 1944) er forfattar med ei fortid som industriarbeidar og sjømann. Han debuterte med diktsamlinga Valfart i 1968, og har sidan gjeve ut ei lang rekkje bøker innanfor ulike sjangrar. Men det er som romanforfattar Fløgstad er besat kjend. Frå Dalen Portland (1977) og fram til Magdalenafjorden (2014) har han vore ei av Noregs mest respekterte og prislønte skjønnlitterære stemmer. Kjartan Fløgstad har vore oppteken av fotball så lenge han kan hugse.

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 27 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.

Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.

For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.

Er mor død (2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen og Ungdommens Kritikerpris.

Thorvald Steen er forfatter. Han debuterte i 1983 og har utgitt bøker innenfor de fleste litterære sjangere. Han er mest kjent for sine historiske romaner som Konstantinopel, Den lille hesten og Løvehjerte. Steens siste roman Balanse (2012) er oversatt til 24 språk og har mottatt flere priser i inn- og utland.