En tilfeldig nordmann av Lars Saabye Christensen (Ebok)
Ebok

En tilfeldig nordmann (Ebok)

Den hele og fulle sannheten om Gordon Mo

Forfatter:

Ingen angrerett. Kan lastes ned fra Min side under Digitale produkter. Kan sendes til Kindle.

Last ned utdrag    

Forfatter:
Innbinding: Ebok
Utgivelsesår: 2021
Kopibeskyttelse: Vannmerket
Filstørrelse: 1.16 MB
Filformat: EPUB
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202702724
Kategori: Romaner
Omtale En tilfeldig nordmann

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til, og det sier ikke så lite, og når man i tillegg fikk oppleve et kroppsspråk så utagerende at de som satt på nærmest rad fryktet for sin egen sikkerhet og helse, var begeret fullt, som det heter. Dette satte altså ikke bare en solid støkk i publikum, det satte ganske enkelt en effektiv stopper for hele arrangementet, som i stedet utviklet seg til det den ene av forfatterne karakteriserte som høylytt og udelikat kaos, på grensen til håndgemeng; så langt gikk det at to uniformerte vakter måtte tilkalles for å dempe gemyttene. Man hadde sjelden eller aldri opplevd lignende tilstander i disse ærverdige lokalene, det måtte i så fall ha vært da Oslo lærerskole holdt til her, og det begynte å bli noen år siden.»

Gordon Mo jobber i Landbruksdepartementet og er en grå byråkrat. En dag han blir beæret med kake på jobben, er trykket imidlertid for stort i Gordon Mo. For å gjøre en lang historie kort, neste dag jobber han ikke lenger i departementet. Men i motsetning til de fleste 60 år gamle byråkrater som mister jobben, er ikke Gordon Mo overflødig: Noen trenger en mann som koker over.

Sånn begynner Gordon Mos reise, i første omgang til en institusjon som skal hjelpe ham på beina igjen. Der møter han nattevakten Bare Meg som skal vise seg å spille en avgjørende rolle. I bakgrunnen finnes dessuten Frans Meek …

Til toppen

Om forfatter

Lars Saabye Christensen er født 21. september 1953 i Oslo. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han hadde da allerede hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 under tittelen Amatøren, og Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noen sinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring inneholder en spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Romanen er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 ble Beatles kåret til den viktigste roman de siste 25 årene av Dagbladets lesere.

Beatles ble til en trilogi, fulgt av de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hele tiden har Saabye Christensen fortsatt å utfolde seg innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaer, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentral er også Noen som elsker hverandre fra 1999.

Mitt danske album, memoarer, 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. i 2015 vant han Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess. Fra 2017 til 2019 kom trilogien, Byens spor, hvor handlingen igjen er lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort lesende publikum.

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Samlingen Stempler fra 1989 er kommet i nye opplag og utgaver. Åsteder fra 1986 er også for en klassiker å regne. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt(2013), ved Jan Jakob Tønseth. Saabye Christensen har engasjert seg i filmarbeid og blant annet skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, ogChet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Lars Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet.

I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap i over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo.

Lars Saabye Christensen har fått en lang rekke litterære priser:

· 1976 Tarjei Vesaas debutantpris
· 1981-82 Hørespillprisen
· 1984 Cappelenprisen
· 1987 Rivertonprisen
· 1988 Kritikerprisen
· 1990 Bokhandlerprisen
· 1991 Amandaprisen
· 1993 Doblougprisen
· 1997 Riksmålsprisen
· 1999 Sarpsborgrisen
· 2001 Aamodt-statuetten
· 2001 Bokhandlerprisen
· 2001 Brageprisen
· 2001 Den norske leserprisen
· 2002 Nordisk Råds Litteraturpris
. 2015 Brageprisen

Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet." Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.