"Det er et godt grep, hennes styrke er kunnskap om litteratur, kultur, språk, hun får tillit og oppnår direkte kontakt. Den velskrevne boken er sterkest i skildringen av barnas armod før de kom til barnehjemmet, var hundedrepere, notoriske tyver, bevæpnet med murstein, utsatt for overgrep, så ødelagt at de kunne finne på å henge et lik opp i et juletre på barnehjemmet...Deler av denne boken kan inngå som skoleeksempel i hvordan lage reportasje: Åsne Seierstad er på stedet - nærværende, observant, med god teft og en stor porsjon mot."

"Sterke historier fra en glemt krig."

Dens driv og rytme er ikke formet for spenningens skyld, men skapt av en standhaftig vilje til å fortelle om krenkelsene. Om brutale overgrep. Boken har krevd et mot ut over det vanlige. Den er et viktig og alvorlig lærestykke om Tsjetsjenia og i journalistikk på sitt beste."

"Alt skildres slik det etter hvert er blitt et varemerke hos Seierstad: Observant og tilstrebet nøytralt, med blikk for små og talende detaljer, og i et lett og levende språk. Mer tilgjengelig og leservennlig enn dette er det neppe mulig å gjøre konflikten i Tsjetsjenia."