Fortelleren i denne romanen er en bibliotekar som har skrevet dagbøker i 22 år. Han er også en obskur novelleforfatter, uten særlig suksess. Nå bestemmer han seg for å finpusse de mest poetiske partiene fra dagbøkene, til en liten prosa-utgivelse. Men redaktøren vil noe annet: Hvorfor ikke utgi alle dagbøkene, uredigert og usensurert?
Dagbøkene 1996-2018 undersøker skrivingens innerste grunn hos et menneske, og hva som skjer når det hemmelige og private blir en del av den litterære offentlighet.
Les også: Kristian Klausen ønsker å fornye novelle- og romankunsten, i alle fall litt
