Arnardos dør

Lars Saabye Christensen er født i Oslo 21. september 1953. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas debutantpris for. Før debuten hadde han allerede hatt flere dikt på trykk, og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 med tittelen Amatøren. Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noen sinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar, som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Boken er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste roman som var utgitt de siste 25 årene.

Beatles ble etter hvert viderført til en trilogi, bestående av suksessen Beatles og de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris.

Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaer, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og bildedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende."

I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentralt står også Noen som elsker hverandre fra 1999.

Mitt danske album, en memoarbok fra 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. I 2015 ble Saabye Christensen tildelt Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess.

I kvartetten Byens spor (1-4), er handlingen, som i Halvbroren, lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort, lesende publikum. Om den første boken Ewald og Maj, skrev danske Information blant annet: "Lars Saabye i sitt ess (...) Én av Nordens aller største forfattere, en historieforteller av Guds nåde.».

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth, som også har skrevet bokens etterord.

Flere av Lars Saabye Christensens romaner er filmatisert. Han har engasjert seg bredt i filmarbeid både med utgangspunkt i egne og andres historier. Blant annet har han skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) og Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, en kanal og et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet. I forbindelse med hans 60-års dag i 2013, ble Saabye-stipendet opprettet. Stipendet er en oppmuntring til nye, litterære talenter, og deles ut årlig til en av fjorårets debutanter på Cappelen Damm. Lars Saabye Christensen er her suveren, som eneste jurymedlem.

I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap gjennom over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo, forfatterens egen by.

Lars Saabye Christensens nyter stor respekt over store deler av verden. Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet."
Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.