1000 års gleder og sorger (Innbundet)

Memoarer

Forfatter:

Gunnar Nyquist (Oversetter)

I sine memoarer gir Ai Weiwei oss et portrett av Kina fra de siste hundre år, samtidig som han belyser sin kunstneriske prosess.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: 1000 years of joys and sorrow: A memoir
Oversatt av: Nyquist, Gunnar
ISBN/EAN: 9788202485658
Kategori: Biografier
Omtale 1000 års gleder og sorger

1000 års gleder og sorger er de etterlengtede memoarene fra en av verdens viktigste levende kunstnere.

Ai Weiweis skulpturer og installasjoner har blitt sett av millioner over hele verden, og hans politiske aktivisme har lenge gjort ham til et mål for kinesiske myndigheter.

I sine memoarer gir Ai Weiwei oss et portrett av Kina fra de siste hundre år, samtidig som han belyser sin kunstneriske prosess. Det er også historien om hans far, Ai Qing, en gang nær venn av Mao Zedong, og en av Kinas mest innflytelsesrike diktere. Under kulturrevolusjonen ble Ai Qing stemplet som en dissident og dømt til straffearbeid. Hele familien, inkludert sønnen, ble forvist til en avsidesliggende og øde del av landet kjent som "Lille Sibir". Ai Weiwei beskriver barndommen i eksil og den vanskelige beslutningen om å forlate familien for å studere kunst i Amerika, hvor han ble venn med Allen Ginsberg og ble inspirert av Marcel Duchamp og Andy Warhol. Og han forteller om sin retur til Kina og veien fra ukjent kunstner til kunstverdenens superstjerne og internasjonal menneskerettighetsaktivist – og hvordan hans arbeid har blitt formet ved å leve under et totalitært regime.

1000 års gleder og sorger gir en dyp forståelse av de utallige kreftene som har formet det moderne Kina og tjener som en påminnelse om det presserende behovet for å beskytte ytringsfriheten.

I et intervju med Aftenposten sier Ai Weiwei:

– Veien til å forstå forholdet til hjemlandet mitt går gjennom å forstå hva som skjedde med min fars generasjon, og fortellingen om de store endringene som har skjedd med Kina siste hundre år.

Prosessen kulminerte i boken «Tusens års gleder og sorger».

– Boken har en viss uunngåelighet ved seg. Mitt liv, min fars liv, min sønns fødsel – det fikk meg til å organisere tankene mine, sier Ai Weiwei.

Weiweis sønn Ai Lao vokser opp utenfor hjemlandet. De lever for tiden i Portugal. Ai Weiwei er redd det kan bli vanskelig for sønnen å forstå livserfaringene til sin far og sin bestefar.

– Jeg føler en plikt til å skrive ned mine tanker om disse erfaringene vi har gjort oss, innenfor en bredere kinesisk kontekst. Det er et dokument for fremtidige generasjoner.

– Hva er det viktigste du lærte fra din far og hans historie?

– At livet er en kamp.

Til toppen

Ei opprivende bok, skrevet for at vi ikke skal glemme
Inger Bentzrud, Dagbladet

Andre utgaver

1000 års gleder og sorger
Bokmål Ebok 2022
Anmeldelser 1000 års gleder og sorger

Banket opp og tvunget i eksil

«Ai Weiweis memoarer er fortellingen om hvordan kinesiske intellektuelle systematisk trakasseres og bringes til taushet eller eksil. Ei opprivende bok, skrevet for at vi ikke skal glemme. ...
I memoarboka «1000 års gleder og sorger» forteller Ai Weiwei den dramatiske livshistorien som nå har sendt ham i politisk eksil. Det var i det svarte hullet, «kidnappet av staten», at han bestemte seg for å sortere minnene og skrive dem ned, for sønnens skyld. Hukommelse er nemlig ingen høyt skattet dyd i dagens Kina. Allerede i bokas første side slår han an tonen når han beskriver fortida som «innhyllet i det dominerende politiske narrativets tykke tåke». Kinesernes åndsliv er utarmet; de har mistet evnen til å gjengi hendelser slik de faktisk var, mener Ai Weiwei. ...

At Ai Weiwei er sint, gjennomsyrer hele boka - og med god grunn. Som leser rives man med av hans rettferdige harme.

... 3. april 2011 skulle han fly til en utstillingsåpning i Taipei, men ble tatt på flyplassen i Beijing, iført en svart hette med påskriften «mistenkt» og ført til ukjent sted. Oppholdet i det svarte hullet skulle vare i 81 dager. Planen om memoarene ble til der, for at sønnen Ai Lao (f. 2009) aldri skal glemme. Historien er like uforglemmelig for oss andre.»

 
Inger Bentzrud, Dagbladet

Ai Weiweis memoarer: Å erindre er å yte motstand

«1000 års gleder og sorger er like kjærlig mot kunstnerens far som den er nådeløse mot Kinas myndigheter.

... «Staten var en maskin som sugde til seg minner og bleket dem hvite.» Det skriver den kinesiske kunstneren Ai Weiwei i sine memoarer. Nettopp fordi selve det å minnes er en opposisjonell handling i et diktatur som stadig reviderer historien, er boken blitt noe mer og noe annet enn en vellykket kunstners selvbiografi.»

Espen Hauglid, Morgenbladet

Usedvanlig gripende, morsomme, lærerike og fascinerende

«1000 års gleder og sorger er usedvanlig gripende, morsomme, lærerike og fascinerende memoarer fra kunstneren Ai Weiwei. ...

1000 års gleder og sorger er herved varmt anbefalt»

Knut Hoem, nrk.no

Et livslangt opprør

«Når Ai Weiwei kommer med sine memoarer er det på tide å spisse ørene, for dette er en kunstner i særstilling, av flere grunner.
Han var den første kinesiske kunstneren som virkelig slo gjennom på den internasjonale, vestlig dominerte kunstscenen. Men også fordi han, hele veien, har vevd aksjonisme og politikk tett sammen med sin kunstneriske praksis. Med OL i Beijing og økt spenning mellom USA og Kina får hans kunst og tanker fornyet aktualitet.
Erindringsboka er overraskende personlig: den viktigste personen her – foruten forfatteren selv – er faren hans, poeten Ai Qing, som flere ganger gjennom livet hadde havnet i fengsel for sine skriverier og tanker. ...
Det jeg liker best ved 1000 års gleder og sorger er hvor tett politikk og kunst er vevd sammen. Ai mener at kunst som kun er laget for museer og gallerier er verdiløs, og tenker at kunstens oppgave er å vise andre mulige blikk på aktuelle politiske problemer og vanlige menneskers utfordringer. ...
Det er mye å lære om både kunst og liv i denne boka, hele veien direkte informert av Ai Weiweis egne erfaringer med den kinesiske stat. ...
For Ai Weiwei har kunst med solidaritet å gjøre, og muligheten til å synliggjøre hverdagsmenneskets stilt ovenfor en mektig stat (eller andre krefter som vil undertrykke den enkelte): «kunst er bare en forløper for kollektiv refleksjon: Den gir gruppen eller nasjonen en advarsel – og en mulighet for oppvåkning», sier han. Dette er inspirerende tanker. Det hjelper naturligvis også at Ai skriver svært godt. Hele boka er overraskende jordnær og intim i henvendelsen, og alle tankene om kunst er fullstendig blottet for jåleri»

Kjetil Røed, Vårt Land

Fedre og sønner

«... Han var tidlig ute med å forstå digitaliseringens rekkevidde, og skyhøyt aktivitetsnivå på internett har vært viktig i hans langvarige kamp mot Kinas autoritære styre og den overvåkningen det har utsatt ham for. Det har dessuten bidratt til hans ruvende karriere som kunstner verden over. I Ais tilfelle er aktivitetene vanskelige å skille fra hverandre, og forholdet mellom kunst og politikk er da også et avgjørende anliggende boka gjennom. Selv omtaler Ai seg som «født kontrær».«1000 års gleder og sorger» er illustrert med fotografier og hovedpersonens egne tegninger og bærer undertittelen «Memoarer». Udekkende er begrepet ikke, men det gjorde likevel at jeg forventet en annen bok enn den det er tale om. Nesten like mye som Ais minner om eget liv viser dette seg å være et portrett av mennesket bak diktet bokas tittel er hentet fra: forfatterens far, poeten Ai Qing, medlemmet av kommunistpartiet som etter en lovende skrivekarriere ble fornedret gang på gang fordi han ble utpekt som høyreavviker. ...

«1000 års gleder og sorger» er i det hele tatt like mye som en livsskildring en bok om makt og utøvelsen av den. At den norske utgaven lanseres ved begynnelsen av OL i Kina, er neppe tilfeldig: Regimet kommer mildt sagt dårlig fra Ais bok. I tillegg får vestlige land skarp kritikk – for unnfallenhet i møte med kinesiske menneskerettighetsbrudd. ...
Det er da heller ikke prosaen som gjør «1000 års gleder og sorger» til en givende opplevelse. Dét er det Ais oppsiktsvekkende historie og standhaftighet som ytringsfrihetsaktivist som gjør.»

Kåre Bulie, Klassekampen

Solsikker i eksil

«Det er ikke bare sin egen bakgrunn han vil skildre når han skriver sine memoarer, «Tusen års gleder og sorger», som nå er kommet ut på norsk. Der handler det vel så mye om faren hans og kommunistpartiets herjinger. I 1967 ble den ni år gamle Ai Weiweis far, poeten Ai Qing, sendt til omskoleringsleir – såkalt reform gjennom arbeid – i et område som ble kalt «Lille Sibir» nordvest i Kina. Slik Ai Weiwei bruker sin egen oppvekst til å skildre en virkelighet som rammet svært mange i Kina under kulturrevolusjonen, gjør han det samme med kunstverket som trolig er hans mest kjente. Det heter «Solsikkefrø» og består av hundre millioner håndlagde solsikkefrø av keramikk. Ai Weiwei fylte galleriet Tate Modern med frøene sine i London i 2010. Poenget med verket er at hvert enkelt frø er forskjellig. Man kan plukke opp et frø og se hvor unikt det er. Men samtidig forsvinner de i mengden, i havet av frø som ligner.Med teknologiske nyvinninger som ansiktsgjenkjennelse og overvåking av internett har friheten i Kina aldri vært mindre. Ai Weiwei plager myndighetene der det smerter som verst. Han kaller lederen Xi Jinpings slagord «Kinas drøm» for «Kinas mareritt».

I det blafrende lyset fra oljelampen forteller Ai Weiweis far fortellinger fra fortiden. Gjennom sin sønns øyne ser Ai Weiwei fremover. «Uten stemmer, varme og farge, uten andres oppmerksomhet, er jorden bare en stor ufølsom klump i verdensrommet», skriver han.

Å være en stemme med varme og farger som Ai Weiwei blir stadig vanskeligere i Kina.»

Therese Sollien, Aftenposten

Til toppen

Om forfatter

Ai Weiwei (f. 1957) er en av verdens viktigste nålevende kunstnere. Han er født i Kina, men bor i dag i Cambridge, Storbritannia.