Mens jeg har dere her - eller om det å bli gammel

«Jeg har ingenting i mot å bli gammel. Det er å dø jeg ikke liker. Men sånne ting henger dessverre ofte sammen.»

De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen?

Slik innleder Tor Åge Bringsværd sin reflekterende dagbok om det å eldes - en poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser, holdt i det forfatteren kaller 'en sosialrealistisk, sludrende tone'. Leseren får dele de store og - ikke minst - de små tanker om å bli gammel, om å bli noe annet enn man var, formidlet med en (straks) 80 år gammel manns ærlighet og uslukkelige nysgjerrighet.

«Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.»

«Jeg har ingenting i mot å bli gammel. Det er å dø jeg ikke liker. Men sånne ting henger dessverre ofte sammen.»

«Men Bringsværd klarer ikke helt å sutre, til det er han for fandenivoldsk. Dessuten skriver han altfor godt. […] Bringsværd drysser selvironiske betraktninger og strør livsglede ut over hver eneste bokside. Det gjør han samtidig med at han skildrer det tapet og forfallet som alderdommen også innebærer. […] Bringsværd er ikke redd for å dø, men liker det bare ikke, skriver han. Og når alt kommer til alt har han ikke tid heller, til døden. […] Bringsværds bok om å eldes blir en lovsang til livet. […] Setningene er enkle, saklige og elegante.»

«Denne boka er derfor befriende naken og ekte. Den er selvutleverende. Ærlig. Interessant. Jeg har lært mye av å lese den. Vemodig, men så absolutt ikke trist. For boka er vittig og full av galgenhumor. Slik bare Tor Åge Bringsværd kan skrive.»

«en av de morsomste og vakreste bøkene jeg har lest på lenge.
[...]

Det er grenseløst og skamløst selvopptatt - og nettopp derfor så ærlig at det er gjenkjennelig, ekte og vidunderlig varmt, selv når han skildrer seg selv som en gammel grinebiter.

På sett og vis er dette et testamente, både litterært og personlig, en slags selvbiografi.

Det er også en kjærlighetserklæring. Til livet, til litteraturen, til ensomheten, til vennskap og til Else, hans 20 år yngre hustru.

Men først og fremst er det vakkert, klokt og fryktelig morsomt.»

«Kroppsleg er det ein sterkt redusert kar vi møter i denne boka. Men forteljaren, den gudbenåda ordkunstnaren – han er like treffsikker som han har vore gjennom mange tiår.»

Tor Åge Bringsværd (f.1939 - 2025) vokste opp i Skien, men bodde store deler av sitt voksne liv i Hølen, en liten, hemmelig landsby nord for Moss. Bringsværd var en av våre mest produktive og allsidige forfattere og dramatikere. Siden debuten i 1967 skrev han over 350 bøker. Han høstet strålende kritikker og ble tildelt en rekke prestisjefylte priser, som Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Riksmålsprisen, Andres Jahres pris og Ibsenprisen. For ulike bøker i serien Gobi ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris hele tre ganger. Bringsværd bøker er oversatt til mer enn 20 språk, og teaterstykkene hans er oppført i mange land. Flere litteraturvitere og andre fagfolk har befattet seg med Bringsværds mangfoldige forfatterskap gjennom artikler og i ulike bøker.
Bringsværds forfatterskap omfatter bøker for både voksne og barn. Og hans utgivelser dekker nærmest alle sjangere: romaner, noveller, dramatikk, bildebøker, fabler, science fiction, essay, antologier, allmenn sakprosa og skolebøker. I mange år hadde han et fruktbart samarbeid med Jon Bing. Duoen Bing & Bringsværd ble et begrep. Sammen fant de opp sjangeren "fabelprosa", som dekket deres mange og populære utgivelser innenfor fantastisk litteratur. De redigerte også en rekke antologier. Da Jon Bing dessverre døde i 2014, uttalte Bringsværd at «Det var jo ikke bare han (Jon Bing) som døde, men (også) Bing & Bringsværd».
Romanen Den som har begge beina på jorda, står stille (1974) var Bringsværd store gjennombrudd. Boken ble senere trykket i ny utgave med etterord av Thomas Hylland Eriksen (2019). Både denne romanen og senere bøker – med sin humor og lune anarkisme - har påvirket mange yngre forfattere. En rekke romaner, og nesten 50 år senere ga han ut Den himmelske makrell(2023), nok en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. Den kritikerroste og selvbiografiske Mens jeg har dere her(2019) skilte seg fra mye annet fra Bringsværds mangslungne hånd; en humoristisk, reflekterende dagbok om å eldes, skrevet i det forfatteren kaller «en sosialrealistisk, sludrende tone». Dette etter hvert så kjente sitatet «Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.», skriver seg fra omtalte bok, som Harald Aano i Stavanger Aftenblad beskriver slik:
«En gammel grinebiters vidunderlige livsglede (...) en av de morsomste og vakreste bøkene jeg har lest på lenge.»
I de senere år viet Bringsværd seg også igjen til eventyr, myter og folketro fra hele verden i bøker somVOV(2018),HYPP(2019),Hellige dyr(2020),Mikkel(2021), Gråbein (2022) og Med nebb og klør (2023), der hunden, hesten, reven, ulven og fuglene står i interessant fokus.

I tillegg til en lang rekke bildebøker, blant annet om vår gamle gudelære, flere andre frittstående barnebøker og Leseløver (lettlestbøker for barn), sto Bringsværd bak blant annet de populære seriene om Tambar, Ruffen, Karsten og Petra - og den lille elefantenKokos. Alle bøkene omKarsten og Petra og Kokos er illustrert av Anne Holt. Bringsværd har også gjendiktet og oversatt klassikere som A.A. Milnes bøker om Ole Brumm,Gunilla Bergströms bøker om Albert ÅbergogUlf Löfgrens Ludde-bøker til norsk. I en alder av 83 år debuterte han som ungdomsbokforfatter med den dystopiske romanen La oss velte hele byen (2024).