Palestineren Edward Said går til jøden Sigmund Freud for å si noe viktig om konflikten i Midtøsten. Ved hjelp av psykoanalysens far forsvarer forfatteren tanken om splittet identitet. Utgangspunktet er Freuds iakttakelse om at jødedommens grunnlegger ikke selv var jøde, men egypter. Skarpt og elegant finner Said fragmenterte selvbilder hos Moses, Freud og seg selv, så vel som i den israelske stat og blant palestinske opprørere.
Freud og det fremmede setter konflikten mellom palestinere og jøder inn i en tankevekkende religiøs, historisk og politisk sammenheng. Fremfor å forsøke å skape en helstøpt identitet, oppfordrer Said oss til å se mulighetene i mangfoldet som kjennetegner den flerkulturell verden vi lever i.
Edward W. Said ble født av palestinske foreldre i Jerusalem i 1935. Han vokste opp i Kairo, og er utdannet i USA. Han arbeidet som professor i engelsk og litteraturvitenskap ved Columbia University i New York. Han har skrevet en rekke bøker om litteratur, politikk og musikk, deriblant Orientalismen (1978), Culture and Imperalism (1993) og Reflections on Exile and other essays (2000). Said var en ledende talsmann for den arabiske verden. Han døde høsten 2003 av leukemi.
