Omtale

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse.


Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.

For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Våren 2017 var hun Festspilldikter i Bergen.

Titler i salg

Viser 1 - 40 av 132

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
Anmeldelser
"Hun skriver medrivende og samtidig analytisk, hun løfter blikket fra det nære private til det globale (...) Det er ubehagelig, og det er stadig prisverdig"
 
Anne Schäffer, TARALærerinnens sang

« en strålende liten roman (...) Vigdis Hjorth av beste merke»

 
Guri Hjeltnes, VGLærerinnens sang
"I den pågående krigen mellom kunst og virkelighet bidrar Vigdis Hjorth med en vittig og lett satirisk roman"
 
Gro Jørstad Nilsen, Bergens TidendeLærerinnens sang

«…Hjorth er en våre beste, mest interessante samtidsforfattere – alltid intellektuelt forskende og forførende, alltid uhyre velformulert, og ikke minst, alltid modig.»

 
Maja Troberg Djuve, DagbladetLærerinnens sang
«Lærerinnens sang» blir derfor aldri noen metaroman om diktning, men en vedkommende fortelling til selvinspeksjon og endring for både Lotte Bøk, leseren og forfatteren selv, til inspeksjon av forholdet mellom teori og praksis foran speilet i den enkeltes liv. Alt sammen i et forbilledlig tydelig språk og gjennomkontrollert plot, med en hovedperson i ferd med å nærme seg «helheten i det hun uttrykker».
 
Jan Askelund, Stavanger AftenbladLærerinnens sang
« en fin liten roman (...) Den pirker i språket, i vanetanken, diskuterer hvorvidt kunsten, filosofien, ideologien virkelig kan vise vei i livet.»
Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenLærerinnens sang
"Passar for deg som interesserer deg for kva som skjer når erfaringar blir til kunst og likar å tenkje mens du les romanar".

Marta Norheim, NRK P2Lærerinnens sang

«Handlar ikkje berre om kunsten og privatlivet, men også om kunsten og det politiske livet, og den etiske diskusjonen er både vidsynt og fasettert."

Eyvind Myklebust, KlassekampenLærerinnens sang

«Vigdis Hjorth briljerer i sin undersøkelse av forholdet mellom tanke og handling."
"Lærerinnens sang er spisset mot en samtid, den diskuterer det som skjer i verden nå, men opprettholder en litterær tvetydighet som gjør at romanens forløp kan tenkes på mange forskjellige måter. Hun låser ikke fortellingen med ideer, men ­åpner dem for ytterligere kompleksitet."

Kjell Røed, Vårt LandLærerinnens sang
«Sammen fungerer essayene godt, og det gjør meg oppstemt å lese Hjorths syn på litteratur, der så mange taler for dens innskrenkning og moralske plikter, er det ingenting å finne av det her.»
Kathleen Rani Hagen, FædrelandsvennenÅ tale og å tie

«Vigdis Hjorth skriver klokt og morsomt om menneskelige menneskers rett til å lage både god og dårlig kunst.(…)Vigdis Hjorth leser fint og skriver enda finere, i en essaysamling som tar utgangspunkt i forfatterkollegaer fra Alf Prøysen til Peter Handke.»

Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenÅ tale og å tie

«Gjennom ei stødig sjanglande essayform når Hjorth ein djupare grunn – ikkje slik at innsiktene er djupare enn i romanane, men slik at refleksjonen handlar om noko grunnleggjande for alle romanar – om det eksistensielle opphavet til lesing og skriving. Her kan lesaren trampe rundt på litteraturens grunn og kjenne bivringa i bakken: Kvifor les og skriv eg? Kvifor les og skriv vi?»

Eyvind Myklebust, KlassekampenÅ tale og å tie

«Man lærer alltid noe av Vigdis Hjorth. En hverdagslig betraktning som treffer leseren. En skarp snerten vri som setter leseren ut. En observasjon som spidder.»

Guri Hjeltnes, VGÅ tale og å tie

«I fire gode essays om andre forfattere forsvarer Hjorth sin egen skrivestil. […] Den oppmerksomme leser vil oppdage at hun samtidig parerer kritikken mot Arv og miljø. Det er en vellykket og snedig strategi."

Ingunn Økland, AftenpostenÅ tale og å tie
«Vigdis Hjorth er ikke bare en av våre fremste romanforfattere, men også en formidler av rang. Vigdis Hjorths litterære erkjennelsesarbeid fører til at hun tilbyr leserne og kritikerne det nærgående spørsmålet: ‘Hvorfor gjør det så vondt?»
Freddy Fjellheim, Vårt LandÅ tale og å tie

«Det er noe friskt og feiende over Vigdis Hjorths lesning av norske klassikere. I flere tilfeller, som med Agnar Mykle, avslører hun et tydelig kvinneblikk. Men også i forhold til Alf og Rolf viser hun dikternes betydning for personlige opplevelser. Man blir litt klokere av å lese Vigdis Hjorth - og så er det en fornøyelse å ta del i hennes egen leseglede.»

Inger Bentzrud, DagbladetÅ tale og å tie
«Gjennom vare lesninger av andre, forsvarer Vigdis Hjorth sin litterære frihet. (...) Hjorth kan dessuten kunsten å mate med eleganse, slik at tørsten etter hennes tanker tiltar både under og etter lesningen.»
Carina Elisabeth Beddari, MorgenbladetÅ tale og å tie
Knut Hoem, NRK P2Å tale og å tie
«Lærerinnens sang» blir derfor aldri noen metaroman om diktning, men en vedkommende fortelling til selvinspeksjon og endring for både Lotte Bøk, leseren og forfatteren selv, til inspeksjon av forholdet mellom teori og praksis foran speilet i den enkeltes liv. Alt sammen i et forbilledlig tydelig språk og gjennomkontrollert plot, med en hovedperson i ferd med å nærme seg «helheten i det hun uttrykker».
 
Jan Askelund, Stavanger AftenbladLærerinnens sang

«Gjennom vare lesninger av andre, forsvarer Vigdis Hjorth sin litterære frihet. (...) Hjorth kan dessuten kunsten å mate med eleganse, slik at tørsten etter hennes tanker tiltar både under og etter lesningen.»

Carina Elisabeth Beddari, MorgenbladetÅ tale og å tie

«…Hjorth er en våre beste, mest interessante samtidsforfattere – alltid intellektuelt forskende og forførende, alltid uhyre velformulert, og ikke minst, alltid modig.»

 
Maya Troberg Djuve, DagbladetLærerinnens sang

«Det er noe friskt og feiende over Vigdis Hjorths lesning av norske klassikere. I flere tilfeller, som med Agnar Mykle, avslører hun et tydelig kvinneblikk. Men også i forhold til Alf og Rolf viser hun dikternes betydning for personlige opplevelser. Man blir litt klokere av å lese Vigdis Hjorth - og så er det en fornøyelse å ta del i hennes egen leseglede.»

Inger Bentzrud, DagbladetÅ tale og å tie
"I den pågående krigen mellom kunst og virkelighet bidrar Vigdis Hjorth med en vittig og lett satirisk roman"
 
Gro Jørstad Nilsen, Bergens TidendeLærerinnens sang
«Vigdis Hjorth er ikke bare en av våre fremste romanforfattere, men også en formidler av rang. Vigdis Hjorths litterære erkjennelsesarbeid fører til at hun tilbyr leserne og kritikerne det nærgående spørsmålet: ‘Hvorfor gjør det så vondt?’»
Freddy Fjellheim, Vårt LandÅ tale og å tie

« en strålende liten roman (...) Vigdis Hjorth av beste merke»

 
Guri Hjeltnes, VGLærerinnens sang

«I fire gode essays om andre forfattere forsvarer Hjorth sin egen skrivestil. […] Den oppmerksomme leser vil oppdage at hun samtidig parerer kritikken mot Arv og miljø. Det er en vellykket og snedig strategi."

Ingunn Økland, AftenpostenÅ tale og å tie
"Hun skriver medrivende og samtidig analytisk, hun løfter blikket fra det nære private til det globale (...) Det er ubehagelig, og det er stadig prisverdig"
 
Anne Schäffer, TaraLærerinnens sang

«Man lærer alltid noe av Vigdis Hjorth. En hverdagslig betraktning som treffer leseren. En skarp snerten vri som setter leseren ut. En observasjon som spidder.»

Guri Hjeltnes, VGÅ tale og å tie

«Vigdis Hjorth briljerer i sin undersøkelse av forholdet mellom tanke og handling."
"Lærerinnens sang er spisset mot en samtid, den diskuterer det som skjer i verden nå, men opprettholder en litterær tvetydighet som gjør at romanens forløp kan tenkes på mange forskjellige måter. Hun låser ikke fortellingen med ideer, men ­åpner dem for ytterligere kompleksitet."

Kjetil Røed, Vårt LandLærerinnens sang

«Gjennom ei stødig sjanglande essayform når Hjorth ein djupare grunn – ikkje slik at innsiktene er djupare enn i romanane, men slik at refleksjonen handlar om noko grunnleggjande for alle romanar – om det eksistensielle opphavet til lesing og skriving. Her kan lesaren trampe rundt på litteraturens grunn og kjenne bivringa i bakken: Kvifor les og skriv eg? Kvifor les og skriv vi?»

Eivind Myklebust, KlassekampenÅ tale og å tie

«Handlar ikkje berre om kunsten og privatlivet, men også om kunsten og det politiske livet, og den etiske diskusjonen er både vidsynt og fasettert."

Eivind Myklebust, KlassekampenLærerinnens sang

«Vigdis Hjorth skriver klokt og morsomt om menneskelige menneskers rett til å lage både god og dårlig kunst.(…)Vigdis Hjorth leser fint og skriver enda finere, i en essaysamling som tar utgangspunkt i forfatterkollegaer fra Alf Prøysen til Peter Handke.»

Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenÅ tale og å tie

«Passar for deg som interesserer deg for kva som skjer når erfaringar blir til kunst og som likar å tenkje mens du les romanar .»

Marta Norheim, NRKLærerinnens sang
«Sammen fungerer essayene godt, og det gjør meg oppstemt å lese Hjorths syn på litteratur, der så mange taler for dens innskrenkning og moralske plikter, er det ingenting å finne av det her.»
Kathleen Rani Hagen, FædrelandsvennenÅ tale og å tie



Det er en friskhet over disse lesningene, som er gjort med et utpreget feminint blikk.
Knut Hoem, NRK, P2Å tale og å tie
«For dere som er glad i litteratur er dette en må-ha-bok.» (...)

(...) «Dette er en liten fin klok bok, som kan tas frem om og om igjen! Anbefales!»
 
Anita Ness, Artemisias Verden (blogg)Å tale og å tie

« en fin liten roman(...) Den pirker i språket, i vanetanken, diskuterer hvorvidt kunsten, filosofien, ideologien virkelig kan vise vei i livet.»

Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenLærerinnens sang
«Hjorth er drivende god til både å skildre og diskutere egne tankerekker og livsanskuelser. Språket er meget presist og opplysende. Romanen er morsom og den er innsiktsfull.»
 
Helge Ottesen, VardenHjulskift
«Det er bare å ta fram superlativene […] Hun dissekerer klasseforskjeller, kjærlighet, intimitet, kunst og liv i et rent, enkelt og uhyre presist språk […] en nytelse å lese.»
Cathrine Krøger, DagbladetHjulskift
«Hjorths siste utgivelser skildrer stadig bedre dilemmaer ved å leve i det øvre kulturelle sjiktet i norsk middelklasse. Hun skriver tankevekkende og underholdende […] bøkene er blant de beste som utgis på norsk.»
Tom Egil Hverven, KlassekampenHjulskift
«Vigdis Hjorth gjør livet mindre ensomt med bøkene sine»
 
Silje M. Stavrum Norevik, Bergens TidendeArv og miljø
"Bare Vigdis Hjorth klarer å behandle et tungt tema på en så stram, intelligent og poetisk måte."
 
Cathrine Krøger, DagbladetArv og miljø
"Vigdis Hjorth har skrevet sin sterkeste roman; om et seksuelt overgrep som ødelegger alle relasjoner i en familie... Vigdis Hjorth skriver om konfliktene som rulles opp på et tilforlatelig, hverdagslig språk, men det dirrer mellom linjene. Det ligger en energi, et spenningsnivå, i fortellingen som bare er der når noe virkelig står på spill."
 
Ole Jacob Hoel, AdresseavisenArv og miljø
"Som hun kan skrive, Vigdis Hjorth, rett inn i liv og livsvalg de fleste gjenkjenner rundt oss og i oss."
 
Guri Hjeltnes, VGArv og miljø
"Vigdis Hjorths nye roman er rasende og klok, skjelvende og stringent."
Anne Cathrine Straume, NRKArv og miljø
"Hjorth utporsjonerer hemmelighetene med ibsensk presisjon, slik at spenningsnivået opprettholdes til den siste av de 343 sidene."
Ingunn Økland, AftenpostenArv og miljø
"Vigdis Hjorths nye roman, om arv og skyld i alle ordenes betydninger, er fæl. Men god...«Arv og miljø» er en fortvilet bok, om en desperat higen etter rettferdighet. Definitivt interessant, ytterst velskrevet og med fint utporsjonert spenning. Men mørk, uten det humoristiske skråblikket som pleier å være Hjorths varemerke. «Jeg visst ikke hvordan det var å være et sunt menneske, et uskadd menneske, jeg hadde ikke annen erfaring enn min egen»."
Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenArv og miljø
"Vigdis Hjorth har samla eit knippe gode artiklar ho har skrive om litteratur i ei bok med tittelen Fryd og fare, og der syner ho at eit varmt, kultivert og entusiastisk menneske kan gjera lærdom levande og inspirerande på ein måte maskinene ikkje kan etterlikna (...) Dette er ei bok som det tek tid å lesa, men ikkje av di ho er tjukk eller ordrik. Det kjem berre av at ein må leggja boka ned og gruvla litt no og då og føra diskusjonar med seg sjølv om det eine emnet etter det andre. Først når diskusjonen er vunnen, og det med glans, sjølvsagt, kan ein ta opp boka og lata seg føra vidare i litteraturen, med Vigdis Hjorth som ein klok og god guide."
Odd W. Surén, Dag og TidFryd og fare
"Når jeg leser Fryd og fare, får jeg lyst til å skrive mer som Vigdis Hjorth ... et inspirerende bidrag til den evige debatten om litteraturens rolle."
Torill Moi, MorgenbladetFryd og fare
"Vigdis Hjorth kan kunsten å forføre leseren uten å tape alvoret av syne. Resultatet er elleve gode tekster om liv og litteratur.(...)Hjorth er opptatt av frihet og ansvar, og essayet om Søren Kierkegaard vever det personlige sammen med filosofiske innsikter om å tørre å leve sitt liv utenfor konformitetspresset. Vigdis Hjorths liv og litteratur er i så måte et eksempel til etterfølgelse.(...)Vigdis Hjorths essaysamling Fryd og fare minner oss om at litteratur på ett eller annet vis må angå leseren for å være relevant og interessant."
Gro Jørstad Nilsen, Bergens TidendeFryd og fare
"Forbilledlig presentasjon av andre diktere."
Olav Løkken Reisop, DagbladetFryd og fare
"Essaysamlingen viser en forfatter som spiller på et stort register.(...)Essaysamlingen gir et godt innblikk i Vigdis Hjorths mange pasjonerte litterære forhold. De viser en forfatter som spiller på et stort register, der erotikken på ingen måte er enerådende, men en av mange menneskelige felter som kan brukes for å belyse livsvilkårene og forstå mer av seg selv."
Turid Larsen, DagsavisenFryd og fare
"Skal du lese én roman om ensomhet og postvesenet, la det bli denne.(...) (...) Det er nesten umulig å vite hvor man skal begynne når man skal snakke om Hjorths romaner. De er umiddelbare, men blir hengende og sparke i deg en stund etterpå. Denne gangen er det intet mindre enn politikk, postvesen og en ung ensom kvinne som forenes. Kan det blir interessant? Ja, hos Hjorth kan det."
 
Mari Nymoen Nilsen, VGLeve posthornet!
(...)en knallfin bok. Det er ikke mange som utforsker ensomhet med større mot i dag. Heia Hjorth!"
Kaja Schjerven Mollerin, KlassekampenLeve posthornet!
"Vigdis Hjorths Leve posthornet! kan applauderes for mangt, ikke minst for å være noe så usannsynlig som en vellykket politisk roman om (hold deg fast) postdirektivet." "På alle måter en vellykket roman fra Vigdis Hjorth."
Frode Helmich Pedersen, Bergens TidendeLeve posthornet!
"Det er få som kan beskrive en kvinne på randen så godt som Hjorth(...)" "Nettopp det er det sympatiske med denne boka. Og kanskje også det originale. Hjorth løfter frem politikken, ikke den internasjonale storpolitikken, men den grå kommunepolitikken– og viser hvor eksistensielt viktig den kan være. I en roman der de tilsynelatende enkleste formuleringer bærer en Hjorthsk dobbelthet og dybde i seg.»
Cathrine Krøger, DagbladetLeve posthornet!
«Gjemt inne i romanen er en liten perle av en fortelling om et brev som bare nådde frem fordi postbudet virkelig la seg i selen for å finne riktig adressat. Denne gjør Leve posthornet! til noe mer enn en historien om kommunikasjonsrådgiveren og postdirektivet. Dette blir dermed en bok som ikke primært handler om det atomiserte samtidsmennesket eller nostalgien ved håndskrevne brev, men om kommunikasjon. Skal man lese en roman om postdirektivet i år, må det vel være denne.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens NæringslivLeve posthornet!
"Det virker så lett å lese bøkene til Vigdis Hjorth. Ingen språklige krumspring som tvinger oss til å lese sakte, historier som glir … episoder til å flire av. Både «Leve posthornet» og andre av romanene hennes krever vilje til å reflektere, for her er det mye å tenke over.(...)Les boken, lag eselører, strek under – tenk, og tenk mer. Leve Vigdis Hjorth. Leve alvoret. Leve de modige valgene."
Helga Lilleland, VardenLeve posthornet!
"Vigdis Hjorth vender seg inn i et eksistensielt alvor i Leve posthornet! Boka er et stort skrik, og Hjorth har skrevet en sterk roman om identitet, autentisitet og om å velge modig.(...)Det er skarpt sett, og meget godt skrevet."
Eskil Skjeldal, Vårt LandLeve posthornet!
"...når Hjorth går laus på politiske og eksistensielle problemstillingar med velkjent vidd og eksistensielt mot, er det berre å gje seg over."
Merete Røsvik Granlund, Dag og TidLeve posthornet!
"En rar og real post-umodernistisk godtepose av politikk, poesi og tungsinn."
Ole Jacob Hoel, AdresseavisenLeve posthornet!
"Det er enormt godt gjort å skrive noe såpass sjeldent som en politisk-personlig roman uten at den blir kjedelig og intern. Som alltid i lysende presise setninger, med en helt unik fingerspissfølelse for flyt og ordvalg."
Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenLeve posthornet!
"Ikke minst demonstrerer Vigdis Hjorth nok en gang hvorfor forfatterskapet hennes er et av de modigste og viktigste i norsk samtidslitteratur."
Kåre Bulie, Dagens NæringslivTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er ei god bok. Teksten er velskriven, reflektert, kjenslevar og tett på hendingane og reaksjonane."
Odd W. Surén, Dag og TidTredve dager i Sandefjord
"God bok og godt gjort Hjorth!"
Solgunn Solli, AltapostenTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er ikkje berre ein rapport frå eit fengsel, det er også -og ikkje minst- ein rapport frå ei sjel som veit at ho er sin eigen fange og den dommen ser ut til å vere på livstid. Vigdis Hjorth skildrar identitetssmerter med ubehageleg presisjon."
Marta Norheim, NRKTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er først og fremst en reflektert fremstilling av fengselsoppholdet fra dag til dag, og hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen ved å peke ut over seg selv på en alvorlig måte."
Frode Helmich Pedersen , Bergens TidendeTredve dager i Sandefjord
"Nok en gang lykkes Vigdis Hjorth i å utfordre kjerneleserens selvbilde ved å plassere den ressurssterke middelklassekvinnen i samfunnsgrupper hun ikke tilhører."
Ane Nydal, MorgenbladetTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite."
Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenTredve dager i Sandefjord
"Slik blir Tredve dager i Sandefjord vitne om en virkelighet som fascinerer og frastøter nettopp i kraft av sin sannhetsgehalt."
Kjersti Juul, Vårt LandTredve dager i Sandefjord
"Hjorth er først og fremst intet mindre enn en innmari god forteller, hun gir oss setninger som får tankene til å vugge i takt med fortellingen og tenke at ja: slik er det, vri oss, smile, le og sørge litt på de rette stedene."
 
Mari Nymoen Nilsen, VGSnakk til meg
"Vigdis Hjorth er en klok forfatter, som alltid evner å overraske også når hun skriver om det tilsynelatende klisjeaktige som møtet mellom en svart mann og en hvit kvinne kan være. Hjorth banaliserer aldri, hun blir aldri sentimental, heller ikke denne gangen. (...) Det skal også sies at avslutningen på Snakk til meg er helt usedvanlig og overraskende i sin brutale og avslørende erkjennelse."
Turid Larsen, DagsavisenSnakk til meg
"Hjorth lar sin jeg-forteller fremstå med både klokskap og naivitet, innsikt og ironi, slik at denne i det ytre kjedelige bibliotekaren psykologisk sett blir en rik skikkelse. (...)Med Snakk til meg har Hjorth føyd en ny og mindre opprørsk, men like interessant, skikkelse til sitt persongalleri av strevende, selvødeleggende, klønete, alminnelige mennesker."
Ane Farsethås, Dagens NæringslivSnakk til meg
"Vigdis Hjorth har skrevet en av sine beste romaner - om norsk-etnisk usikkerhet i møte med det fremmede. Snakk til meg er en sjeldent god fortelling om et slikt stivnet sinn: en alminnelig, anonym norsk kvinne. (...) Romanen har litterære kvaliteter som med solid margin sprenger snevre politiske rammer. Historien vokser ved gjenlesning og blir en eksistensielt bevegelig - og bevegende - roman, med et vell av tolkningsmuligheter, blant de aller beste Hjorth har skrevet."
Tom Egil Hverven, KlassekampenSnakk til meg
"Snakk til meg har blitt den sterkeste, klokeste og vareste av de hjorthbøkene jeg har lest."
Jan Askelund, Stavanger AftenbladSnakk til meg
"(...)vokser det altså frem en skarp og nyansert fremstilling, som er relevant på ulike plan: Romanen fungerer både som en ganske brutal fortelling om ensomhet og eksistensiell smerte og som en skarp avsløring av den politisk korrekte, men forsiktige Ingeborgs møte med det fremmede."
Anne Merethe K. Prinos, AftenpostenSnakk til meg
"Det er en smittende fortalt roman, en av høstens varmeste."
Olav Egil Aune, Vårt LandSnakk til meg
"Dette kunne lett blitt en platt og intetsigende beretning, men forfatteren gjør historien om Ingeborg mangesidig, betagende og fullstendig troverdig. Det skyldes at hun behersker språket på beste vis, kommer bak ordene, gir jeg-personens følelsesliv fullverdig dekning gjennom indre monolog i en ytterst knapp, men dekkende form. En prestasjon."
Finn Stenstad, Tønsbergs BladSnakk til meg
"Asker og Bærum-varianten av "borgerskapets diskrete sjarm", en av Hjorths spesialdistanser, har sjelden vært mer nådeløst, og samtidig medlevende, dissekert."
Knut Faldbakken, VGTakk, ganske bra
"Vigdis Hjort har skrevet en roman som kan leses på flere plan ...Les den som det du vil - men les den!"
Lotte Aske, Stavanger AftenbladTakk, ganske bra