"En personlig beretning om det å miste en mor til selvmord, som samtidig peker utover seg selv. (...) I spennet mellom den ambivalente sorgen og den standhaftige frustrasjonen får boka en energi som gjør at den stråler."
"Aakres styrke ligger blant annet i et vidunderlig mykt poetisk språk. (…) Det er en vanskelig å fortelle åpent om sykdommen og døden til en av dine nærmeste, uten å utlevere dem. Det er kanskje her hun imponerer mest. Hun framstår ærlig, men også svært varsom. (…) Varmt og nydelig morsportrett, og en ramsalt kritikk av psykisk helsevern."
