Nils-Øivind Haagensen

Omtale

Nils-Øivind Haagensen er født 29. juli 1971 i Ålesund og bor i Oslo. Han har hovedfag i litteraturvitenskap, har arbeidet som journalist og er i dag forlagssjef i Flamme forlag. Haagensen debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998. I 2001 debuterte han som romanforfatter med Det radioaktige. Samlingene 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt (2003) og Nils-Øivind Haagensen skriver (2005) ble i 2005 utgitt i dikttrilogien Adressebøkene.

Siden har det kommet flere romaner og en rekke diktsamlinger, bl.a. Haruki og jeg (2010). Haagensen er nominert til Nordisk råds litteraturpris og ble tildelt SULT-prisen i 2004. I forbindelse med sistnevnte skrev juryen følgende: «Han utvikler seg i retning av å utforske randsonen for hva vi kaller lyrikk ved å veksle mellom poetiske og fortellende partier, hele tiden i et muntlig språk som tøyer våre oppfatninger av hva et dikt er. [...] Åpenheten for den verden det egne jeget er en del av, gir Nils-Øivind Haagensens dikt en påtagelig sympatisk, åpen, lite selvsentrert, ja rent ut demokratisk holdning.»

I 2017 kom boka Kanskje det hjelper, som samler alle diktsamlingene Haagensen ga ut i perioden 1998-2010, samt en hel del ekstrastoff. Boka er supplert med et forord av Johan Harstad og et langt intervju med forfatteren selv.

Anmeldelser
"Haagensens dikt kan ved første øyekast synes som lettvektere, men de er ofte langtidsvirkende, setter seg i minnet og har dette udefinerbare ved seg som kjennetegner overtalende skrivekunst:et eget tonefall, en egen sjarm, verbal karisma om man vil.(...)han skriver noe så sjeldent som lettlest og underholdende lyrikk. "
Erik Lodén, Stavanger AftenbladHaruki og jeg
(...)blir diktet til et originalt møtested, preget av energisk bevegelse mellom to eller flere instanser i tekstene."
Sindre Ekrheim, Bergens TidendeHaruki og jeg
"Underholdning og dybde".
Truls Horvei, Haugesunds AvisHaruki og jeg