Lars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen er født i Oslo 21. september 1953. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Før debuten hadde han allerede flere dikt på trykk, og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 med tittelen Amatøren. Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.
Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren, som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982).
Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noensinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar, som vokste opp i Oslos nest beste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Boken er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste roman som var utgitt de siste 25 årene. Beatles ble etter hvert viderført til en trilogi med de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008).
I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris.
Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og bildedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse – hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende."
I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentralt står også Noen som elsker hverandre fra 1999.
Mitt danske album, en memoarbok fra 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. I 2015 ble Saabye Christensen tildelt Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess.
I kvartetten Byens spor (1-4), er handlingen, som i Halvbroren, lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort, lesende publikum. Om den første boken Ewald og Maj, skrev danske Information blant annet: "Lars Saabye i sitt ess (...) Én av Nordens aller største forfattere, en historieforteller av Guds nåde.».
Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth, som også har skrevet bokens etterord.
Flere av Lars Saabye Christensens romaner er filmatisert. Han har engasjert seg bredt i filmarbeid både med utgangspunkt i egne og andres historier. Blant annet har han skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) og Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.
Saabye Christensen har engasjert seg for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, en kanal og et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet. I forbindelse med hans 60-års dag i 2013 ble Saabye-stipendet opprettet. Stipendet er en oppmuntring til nye, litterære talenter, og deles ut årlig til en av fjorårets debutanter på Cappelen Damm. Lars Saabye Christensen er her suveren, som eneste jurymedlem.
I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap gjennom over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo, forfatterens egen by.
Lars Saabye Christensens nyter stor respekt over store deler av verden. Bøkene hans er oversatt til 36 språk.
"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet."
Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.
Lenker
Anmeldelser
«Det er en mystisk historie, og den er magisk fortalt»
«Resultatet er lesefryd i et landskap som snurrer både fortelling og leser rundt dikterfingeren.»
«Og siste setning runder vakkert av med et frampek: Det kan komme ei bok til. Gjerne en der den biograferte forfatter Ribe kan yte sin biograf Ries rimelig gjengjeld. Jeg er i hvert fall hektet.»
Andreas Wiese, Dagbladet om«Om du liker LSC frå før, trur eg du kjem til å lika denne boka.»
«... ein stil og ei formuleringsevne som ligg på øvste nivå i Noreg»
Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad om«Lars Saabye Christensen skriver alltid godt, av og til - som her - skriver han meget godt.»
«[...] en ordentlig morsom og skikkelig bekmørk roman som både er en lang, god historie og utforskning av forfatterrollen.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen om«Lars Saabye Christensens Vrakeren framstår som et imponerende og intrikat verk, der erindring og glemsel bytter på hovedrollene»
Turid Larsen, Dagsavisen om«Forbausende personlig om hvor tungt og ensomt et forfatterliv kan være. [...] Det er en humoristisk, rik og forbausende personlig bok, som blant annet gir innsikt i skrivingens vaner og helst uvaner. Først og fremst er den en trøst til alle som skriver»
Cathrine Krøger, Dagbladet om«Lars Saabye Christensen har skrevet et annerledes mesterverk.»
«Sier det med en gang: Det er bare å få tak i denne boka, rydde kalenderen og bruke god tid på de tre hundre sidene. Lars Saabye Christensen inviterer til en språklig Fest med stor F og en undertone i moll. Med en tilfeldig nordmann og noen til…
'En tilfeldig nordmann' med undertittel den fulle og hele sannheten om Gordon Mo, er etter min vurdering den mest intense romanen Saabye Christensen har skrevet.»
«Språklig er den krydret med intelligente og spennende formuleringer - nærmest et oppslagsverk for neste bordtale»
Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen om«Lars Saabye Christensen samler mange løse tråder, mens hans største styrke er åpninger og avslutninger av romaner. Han kalte det fortellingens «indian summer» i forrige bind – en tilstand og en stemning som åpner opp og gir pusterom mot slutten. En lykke som ikke skal vare lenge, og derfor blir så sterk. Den kommer også her, på italiensk vis.Slutten er til en viss grad åpen. En ting slår den fast – klokkertroen på at det finnes et punkt i et kunstverk hvor ingenting kan trekkes fra eller legges til uten at det blir ødelagt. Når en serie er fullendt, sier han ingenting om.»
Mari Grydeland, Aftenposten om«[...] en lysende perle i den allerede bugnende litterære skattkisten signert Lars Saabye Christensen»
Sindre Hovdenakk, VG om«Det sterkeste i boken er de nakne skildringene fra farens dødsleie. Det vakreste er de mange spørrende undersøkelsene i jakten på besteforeldrenes historie og sjel. I begge deler skriver han med en blanding av direkte, sårbar saklighet og en gjenkjennelig sans for barokke metaforer.»
Morten Olsen Haugen, Aftenposten om« ... et bevegende mesterverk som samtaler med et stort forfatterskap, med sviket og kjærligheten og med døden.»
(...)
« Skyggeboken, avslutningsbindet i Lars Saabye Christensens trilogi «Byens spor», er ikke bare omfangsrik, original, ambisiøs, mangfoldig. Den er intim og gripende, båret av et eksistensielt alvor, en personlighetens tyngde, som enda engang illustrerer dikterens kunstneriske credo (...)»
«... en emosjonell berg-og dalbane å lese - og en engasjerende og tett befolket avslutning på en trilogi som vil bli stående som et høydepunkt i forfatterskapet.»
Sindre Hovdenakk, VG om«Lars Saabye Christensen tillet seg både sidespor og sidesprang i siste roman av Oslo-trilogien Byens spor. Dette dyttar trebindsverket litt ut av vater. Akkurat det som skulle til for å gjere trilogien nødvendig.Ja, nødvendig.»
Marta Norheim, NRK om
«Saabye Christensen er en historieforteller fra den aller øverste hylla (...)»
«Her er det i alle fall svært mye som ikke går over i glemmeboka fordi Saabye Christensen makter å gjøre disse menneskene og historiene så sterke og så viktige.»
«Skyggeboken» - en av de aller beste bøkene jeg noensinne har lest.»
Tor Hammerø, Nettavisen om« ... et bevegende mesterverk som samtaler med et stort forfatterskap, med sviket og kjærligheten og med døden.»
(...)
« Skyggeboken, avslutningsbindet i Lars Saabye Christensens trilogi «Byens spor», er ikke bare omfangsrik, original, ambisiøs, mangfoldig. Den er intim og gripende, båret av et eksistensielt alvor, en personlighetens tyngde, som enda engang illustrerer dikterens kunstneriske credo (...)»
«Med Skyggeboken har Lars Saabye Christensen fullført sin trilogi på en måte som sikrer at Byens spor vil bli stående som et hovedverk i den snart 66-årige Oslo-mannens forfatterskap.»
Leif Gjerstad, Bok365.no om«Det er en sår bok fylt med vemod over en tid som ble slitt mellom troen på en åpnere framtid og fellesskapets behov for sosial kontroll. Det er Lars Saabye Christensen på hjemmebane. Det er forfatteren på sitt beste.»
Leif Gjerstad, Bok365.no om«Det er så elegant, det er så lett og det er et slikt driv i språket hans som gjør at jeg som leser blir sittende/liggende å smile av formuleringsevnen hans. (...) Nå har vi kommet fram til slutten av 50-tallet og nedtellinga har allerede begynt til bind tre i denne fantastiske delen av Lars Saabye Christensens enorme forfatterskap. Kan noen der ute være så snill å fortelle en av Norges-historiens største forfattere at vi vil ha mange flere bind? Jeg vil være med disse personene og dette miljøet hele veien - uansett hvordan det ender.»
Tor Hammerø, Nettavisen om«Forfatterens språk er noen ganger som poesi, andre ganger flommer det av ordrike kaskader som nærmer seg Mykle (...) litteraturens øverste klasse»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om«Lars Saabye Christensen strør om seg med finslipte litterære gullkorn, spreke ordleker og overraskende assosiasjoner i denne praktfulle romanen.»
Sindre Hovednakk, VG om«Skyggeboken er en meget sterk roman, som henger i lenge. Og ja, den er litt morsom også.»
Ole Jacob Hoel, Adressavisen om«Forfatteren serverer metaforer og bilder som får leseren til å juble.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om«... en emosjonell berg-og dalbane å lese - og en engasjerende og tett befolket avslutning på en trilogi som vil bli stående som et høydepunkt i forfatterskapet.»
Sindre Hovdenakk, VG om«Det er gripende, i passasjer glitrende. Og du skal ha et lesehjerte av stål for ikke å bli dypt beveget ...»
Cathrine Krøger, Dagbladet om«Saabye Christensen skriver innfallsrikt og elegant, og alltid lettlest. Burlesk humor på grensen til farse balanseres mot melankolien som ligger i bunn. I starten kan man føle at boka flyter i overkant lett, men forfatteren fester etter hvert grepet så til de grader... Er det virkelig et år til neste bok?»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen om«Og jeg må bare få gjenta hvor imponert jeg igjen blir over Lars Saabye Christensen. Det er som om han bare sitter der og nærmest klimprer på tastaturet, før han med ett har improvisert fram nok en formfullendt roman i en serie jeg spår en like stor suksess som Halvbroren.»
Cathrine Krøger, Dagbladet om«Lars Saabye Christensens innblanding i egen roman gjer sterkt inntrykk. [...] Begeistringa mi handlar elles om den tidskolorittmetta handlinga, og om personane Christensen nok ein gong gjer levande for meg. Det handlar om klassiske, vakre Christensen-formuleringar [...]»
Ingvild Bræin, Dag og Tid om«Lars Saabye Christensen tillet seg både sidespor og sidesprang i siste roman av Oslo-trilogien Byens spor. Dette dyttar trebindsverket litt ut av vater. Akkurat det som skulle til for å gjere trilogien nødvendig.Ja, nødvendig.»
Marta Norheim, NRK om«Byens spor er et monumentalt minnesmerke over fortid og samtid.»
«Det fungerer, alt sammen. Byens spor – Skyggeboken er en strålende avslutning på trilogien om Oslo og Norge i tiårene etter krigen.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om«Av skjønnlitterære bøker dette året står Lars Saabye Christensens roman Byens spor for meg i en særklasse.»
Audun Mosevold, Dagen om«Eminent er et stort ord. Alligevel ligger dete ligefor, når man skal vurdere andet bind af Lars Saabye Christensens erindringsroman Byens spor.»
«Det er ikke nyt, at Lars Saabye Christensen er en på samme tid skarp og kærlig mesterfortæller. Det viste han med den nu 17 år gamle Halvbroderen, som hurtigt fik klassikerstatus. Den ny trilogi er allerede efter bind to godt på vej ind i samme liga»
Birte Weiss, Weekendavisen om«Læseren følger åndeløst med ind under huden på romanpersonerne, man hører, hvad de hører, ser, hvad de ser, mens fortidens Oslo rejser sig af tågen med sin tidsånd af små butikker og begivenheder, beskedenhed og knuste drømme.»
«Vi ser frem til tredje del af Oslo-trilogien. Det bliver svært at vente.»
«Byens spor er en af de mest dragende, intime og nære fortællinger, jeg har læst.»
Iben Tandgaard, Kristeligt Dagblad om«Lars Saabye Christensen strør om seg med finslipte litterære gullkorn, spreke ordleker og overraskende assosiasjoner i denne praktfulle romanen.»
Sindre Hovdenakk, VG om«Forfatterens språk er noen ganger som poesi, andre ganger flommer det av ordrike kaskader som nærmer seg Mykle...litteraturens øverste klasse»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om«Det er så elegant, det er så lett og det er et slikt driv i språket hans som gjør at jeg som leser blir sittende/liggende å smile av formuleringsevnen hans. (...) Nå har vi kommet fram til slutten av 50-tallet og nedtellinga har allerede begynt til bind tre i denne fantastiske delen av Lars Saabye Christensens enorme forfatterskap. Kan noen der ute være så snill å fortelle en av Norges-historiens største forfattere at vi vil ha mange flere bind? Jeg vil være med disse personene og dette miljøet hele veien - uansett hvordan det ender.»
Tor Hammerø, Nettavisen om«Det er en sår bok fylt med vemod over en tid som ble slitt mellom troen på en åpnere framtid og fellesskapets behov for sosial kontroll. Det er Lars Saabye Christensen på hjemmebane. Det er forfatteren på sitt beste.»
Leif Gjerstad, Bok365 om«Og jeg må bare få gjenta hvor imponert jeg igjen blir over Lars Saabye Christensen. Det er som om han bare sitter der og nærmest klimprer på tastaturet, før han med ett har improvisert fram nok en formfullendt roman i en serie jeg spår en like stor suksess som Halvbroren.»
Cathrine Krøger, Dagbladet om«Saabye Christensen skriver innfallsrikt og elegant, og alltid lettlest. Burlesk humor på grensen til farse balanseres mot melankolien som ligger i bunn. I starten kan man føle at boka flyter i overkant lett, men forfatteren fester etter hvert grepet så til de grader... Er det virkelig et år til neste bok?»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen om«Av skjønnlitterære bøker dette året står Lars Saabye Christensens roman Byens spor for meg i en særklasse.»
Audun Mosevold, Dagen om«I en forlengelse av denne bokas kjærlig-realistiske Oslo-skildring står både bevaring og fornying som åpne muligheter for hovedstadens omsorgsfulle litterære byantikvar.»
Janneken Øverland, Klassekampen om«Eminent er et stort ord. Alligevel ligger dete ligefor, når man skal vurdere andet bind af Lars Saabye Christensens erindringsroman Byens spor.»
«Det er ikke nyt, at Lars Saabye Christensen er en på samme tid skarp og kærlig mesterfortæller. Det viste han med den nu 17 år gamle Halvbroderen, som hurtigt fik klassikerstatus. Den ny trilogi er allerede efter bind to godt på vej ind i samme liga»
Birte Weiss, Weekendavisen om«Læseren følger åndeløst med ind under huden på romanpersonerne, man hører, hvad de hører, ser, hvad de ser, mens fortidens Oslo rejser sig af tågen med sin tidsånd af små butikker og begivenheder, beskedenhed og knuste drømme.»
«Vi ser frem til tredje del af Oslo-trilogien. Det bliver svært at vente.»
Marie Louise Kjølbye, Information om«Byens spor er en af de mest dragende, intime og nære fortællinger, jeg har læst.»
Iben Tandgaard, Kristeligt Dagblad om«Lars Saabye Christensen skriver så du jevnt humrer, av og til ler høyt. Men den karakteristiske sårheten er sterkt nærværende både i og mellom linjene. Enda mer enn før.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen om«[...] et portrett formulert med den poetiske melankoli som kjennetegner Saabye Christensen på sitt aller beste.»
Cathrine Krøger, Dagbladet om«Men her viser Saabye Christensen også for alvor klo som forfatter. Både i disse referatene, men kanskje først og fremst i de meningsladede replikkvekslingene menneskene imellom, dirrer det en helt særegen språklig musikalitet fra en av våre fremste litterære impresjonister.»
Sindre Hovdenakk, VG om«En fortelling som når langt inn i hjerterøttene. Varme, sympati og evne til åleve med er kjennetegn for denne romanen som skildrer livet i Oslo rett etter andre verdenskrig.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om«Forfattaren greier å skape ein nerve i dette heilt vanlege, som gjer at det kjennest som djupt relevant å få vite kva enkefru Vik føler når ho blir invitert på restaurant av ein litt for ivrig enkemann. Slik opnar romanen opp for ei av dei edlaste sidene ved skjønnlitteraturen: nemleg vår evne til å leve oss inn i og føle med andre menneske. Alle har sitt å stri med, ikkje minst Jesper som eg er nokså sikker på å møte att i ei anna bok.Det har hendt at eg under lesinga av tidlegare romanar av Lars Saabye Christensen har støytt mot ein type maniert og melankolsk tilnærming som trass i all eleganse har vore irriterande. Ikkje så denne gongen. Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.» «Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.»
Martha Norheim, NRK om«Lars Saabye Christensen skriver så du jevnt humrer, av og til ler høyt. Men den karakteristiske sårheten er sterkt nærværende både i og mellom linjene. Enda mer enn før.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen om"[...] et portrett formulert med den poetiske melankoli som kjennetegner Saabye Christensen på sitt aller beste."
Cathrine Krøger, Dagbladet om«Men her viser Saabye Christensen også for alvor klo som forfatter. Både i disse referatene, men kanskje først og fremst i de meningsladede replikkvekslingene menneskene imellom, dirrer det en helt særegen språklig musikalitet fra en av våre fremste litterære impresjonister.»
Sindre Hovdenakk, VG om«En fortelling som når langt inn i hjerterøttene. Varme, sympati og evne til å leve med er kjennetegn for denne romanen som skildrer livet i Oslo rett etter andre verdenskrig.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om«Forfattaren greier å skape ein nerve i dette heilt vanlege, som gjer at det kjennest som djupt relevant å få vite kva enkefru Vik føler når ho blir invitert på restaurant av ein litt for ivrig enkemann. Slik opnar romanen opp for ei av dei edlaste sidene ved skjønnlitteraturen: nemleg vår evne til å leve oss inn i og føle med andre menneske. Alle har sitt å stri med, ikkje minst Jesper som eg er nokså sikker på å møte att i ei anna bok.Det har hendt at eg under lesinga av tidlegare romanar av Lars Saabye Christensen har støytt mot ein type maniert og melankolsk tilnærming som trass i all eleganse har vore irriterande. Ikkje så denne gongen. Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.»
«Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.»
Marta Norheim, NRK om"Byens spor er på mange måter det leserne vil ha. (...) Kombinert med Lars Saabye Christensens helt særegne grep kan dette bli en gjenganger i «På nattbordet» i lang tid."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv om"Når ein blir dratt inn i kvardagslivet til personane og fengsla av gleder og sorger og små og store utfordringar, er det godt å vite at dette er første band i ein trilogi. Vi skal tilbake dit om ei stund."
Ingvild Bræin, Dag og Tid om«At Saabye Christensen igjen legger en roman hit, gjør at vi føler oss hjemme; som om man hopper inn i fortsettelsen av ett, stort verk. Nå har Saabye Christensen skrevet så mye, og så variert, at det ikke er hele historien om hans forfatterskap. Men når han enda en gang skriver fra dette geografiske området i byen, i det hullet han har boret i så mange ganger, kommer også forventningene om at han virkelig har funnet gull.»
Kristian Hegertun, Vårt Land om«Det er et fint første bind, en roman av den typen som ikke roper høyt, men som bæres av fine personportretter og visdom forkledd som funklende gullkorn, og som igjen befester Lars Saabye Christensens stilling som Oslos fremste heimstaddikter.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om«Men det er jo dette han vil vise oss: alle detaljene, blikkene og gestene, alt det sanselige og menneskelige som vi går glipp av i vår tid, med blikket klistret til en Iphone. Jeg tror ikke jeg tar helt feil hvis jeg sier at fansen, den gamle kjernen, kommer til å kose seg glugg med akkurat dette perspektivet.»
Mari Grydeland, Aftenposten om«Den ømmeste og sannferdigste bok om ungdom jeg har lest på lange, lange tider.»
Kolbein Falkeid, . om«Velskreven, varm, sjarmerende.»
Knut Faldbakken, Dagbladet om"(…)med Etter karnevalet har han levert ei av dei beste samlingane sine.(…) I den nye boka foreinar han stringensen i poesien med lesbarheita frå prosaen, og porsjonerer det personlege i passe dosar til at lesaren kan kople attkjenning med eit høve til å strekkje tanken litt lenger. (…) Etter karnevalet er ei bok det vil bli lese frå, stille under lampene, og høgt i ulike forsamlingar. "
Steinar Lillehaug, Klassekampen om"Det er stemning i hver eneste tekst, det er rytmen og alle de fine, konkrete bildene, alt dette positive som er Saabye Christens varemerke. «Etter karnevalet» er ei nydelig samling."
Stein-Arve Myrbakk, Rana Blad om"Og det er mange minnerike dikt i denne gode, bluesaktige samlingen, og det er underfundig når poeten slår fast: «Så lenge jeg kan huske har jeg vært glemsom». Flere finurlige formuleringer finnes. Dette er en typisk Saabye Christensen-bok. Hvert dikt forteller en liten historie."
Brynjulf Jung Tjønn, VG om"60 år er ingen alder. Lars Saabye Christensen viser han er mer leken enn før.(...)«Stedsans» er en sprudlende samling av overskudd og fortellerglede, og viser at en av våre største samtidsforfattere ikke har tenkt å hvile på gamle laurbær, men forsøker å utvikle seg videre."
Brynulf Jung Tjønn, VG om"Det er godt å lese noe så suverent og hyggelig som de nye novellene i Saabye Christensens nye bok. Den anbefales på det varmeste."
Stein-Arve Myrbakk, Rana Blad om"Denne novellesamlingen flommer over av fjås og ordspill, men alle fortellingene har et poeng eller en vri, som viser hvor proff og elegant Lars Saabye Christensen er."
Cathrine Krøger, Dagbladet om"Saabye Christensen kan være utrolig morsom - uten at det blir flås."
Cathrine Krøger, Dagbladet om"Denne boken får meg til å humre, ikke bare en, men mange ganger.Den er utrolig morsomt skrevet og tar opp en tematikk som vi kjenner oss igjen i, de aller fleste som husker stilskrivingens utfordringer gjennom skoletiden."
Audun Mosevoll , Dagen om"Lars Saabye Christensen griper tidsånden i «Norske stiler». (...) Saabye Christensen er en av forlagets mest sentrale forfattere, og stilene har allerede vært publisert i bloggen Forlagsliv.no. Det begynte muligens som en upretensiøs lek. Kanskje det er derfor for det blir så bra (...) Saabye Christensen kan være utrolig morsom - uten at det blir flås."
Cathrine Krøger, Dagbladet om"Så nå skal jeg, med Saabye Christensens kloke betraktninger surrende i hodet, finne frem de gamle albumene igjen, og kanskje se bildene på en ny måte, enda en gang. Jeg anbefaler leseren å gjøre det samme."
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om"Fysisk og sanselig, drømmeaktig og skyggefylt. Lars Saabye Christensen dyrker den perfekte melankoli."
Sindre Hovdenakk, VG om"Det er en flott samling med prosatekster og dikt, skrevet med Saabye Christensens vidd og vemod."
Per Randers Haukaas, Bergensavisen om"(...) en vakker, til tider bluesklingende minnerune over en avholdt far og hans slekt."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad om"En bok som beriker såvel leseren som Lars Saabye Christensens forfatterskap. "
Mode Steinkjer, Dagsavisen om“Mitt danske album er en fryd å lese og bla i.”
Henning Howlid Wærp, Aftenposten om"Mit danske album er en skøn lille samling af prosadigte og familiebilleder. (...)Bogen er et kærligt og forløst faderportræt og en rolig, humoristisk slægtshistorie i tre led, bedsteforældre, forældre og Saabye selv. Både i fotos og tekster er der en sikker, arbejdsom stræben, en linje opad mod det kunstneriske, som minder om den, Stefan Zweig tegner i ’Verden af i går’."
Bjørn Bredal, Politiken omBibliografi
2024 - Herr Knapps uforrettede saker
2024 - Blues for en av de dagene
2023 - Vrakeren
2023 - Klokker og bananer
2022 - Pikkoloens bagasje
2022 - Arnardos dør
2022 - Hjemmekontoret
2021 - En tilfeldig nordmann
2021 - Byens spor - Jesper og Trude
2021 - Endelig sommer
2021 - Mellommannen
2020 - Min kinesiske farmor
2020 - Byens bokstaver
2019 - Byens spor - Skyggeboken
2018 - En blues for Jimmy Nicol
2018 - Byens spor - Maj
2017 - De nye reglene
2017 - Byens spor - Ewald og Maj
2016 - Kargo
2016 - Sanne gleder
2015 - Magnet
2014 - Etter karnevalet
2013 - Chet spiller ikke her
2013 - Stedsans
2013 - Hundre og ett dikt
2012 - Sluk
2012 - Norske stiler
2010 - Etter mesterskapet
2010 - Bernhard Hvals forsnakkelser
2010 - Mitt danske album
2009 - Visning
2008 - Bisettelsen
2007 - The Arctic Dream
2007 - Ordiord
2006 - Stille lengde
2006 - Saabyes cirkus
2005 - Modellen
2004 - Oscar Wildes heis
2003 - Sanger & steiner
2003 - Maskeblomstfamilien
2003 - Gutten som ville være en av gutta
2001 - Halvbroren
2000 - Mann for sin katt
2000 - Pinnsvinsol
1999 - Under en sort paraply
1999 - Kongen som ville ha mer enn en krone
1999 - Noen som elsker hverandre
1998 - Falleferdig himmel
1998 - Pasninger
1997 - Den misunnelige frisøren
1996 - Den andre siden av blått
1995 - Jubel
1994 - Mekka
1993 - Alexandrias aske
1993 - Den akustiske skyggen
1993 - Denne forunderlige by
1992 - Ingens
1992 - Bly
1991 - Hvor er det blitt av alle gutta
1989 - Stempler
1989 - Billettene
1989 - Vesterålen
1988 - Herman
1987 - Sneglene
1986 - ÅSTEDER - Dikt
1985 - Blodets bånd
1984 - Graffiti
1984 - Beatles
1982 - Paraply
1981 - Jokeren
1979 - Jaktmarker
1978 - Kamelen i mitt hjerte
1977 - Amatøren
1976 - Historien om Gly
Litterære priser
- 2021 Nominert til Spellemannprisen for beste bluesplate med Norsk Utflukt - for Heder & Verdighet
- 2021 Nominert til Spellemannprisen i klassen årets tekstforfatter - for tekster til Maj Britt Andersens album Et snev av evig
- 2019 Anders Jahres kulturpris
- 2018 Nominert til Spelemannprisen i klassen årets tekstforfatter - for tekster til Maj Britt Andersens album Et stille sted
- 2018 Amandakomiteens Ærespris
- 2018 St. Hallvard-medaljen
- 2018 Bjørg Vik-prisen
- 2015 Brageprisen - for Magnet
- 2006 Utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
- 2002 Nordisk råds litteraturpris - for Halvbroren
- 2001 Den norske leserprisen - for Halvbroren
- 2001 Brageprisen - for Halvbroren
- 2001 Bokhandlerprisen - for Halvbroren
- 2001 Aamot-statuetten
- 1999 Sarpsborgprisen
- 1997 Riksmålsprisen - for den Misunnelige frisøren
- 1993 Doblougprisen
- 1991-92 Pris for beste radiodrama
- 1991 Amandaprisen
- 1990 Bokhandlerprisen - for Bly
- 1988 Sarpsborgprisen
- 1988 Kritikerprisen - for Herman
- 1987 Rivertonprisen - for Sneglene
- 1984 Cappelenprisen
- 1981-82 Hørespillprisen
- 1976 Tarjei Vesaas debutantpris - for Historien om Gly