Jon Ewo

"Med utgangspunkt i fire viktige menn får historien om 1814 kjøtt på benet. [...] Ewo dikter seg elegant og driftig inn under huden på de historiske personene [...] Særlig godt formidles skjebnetimefølelsen på begge sider, frustrasjon og angst, sinne og skrekk - fremtiden hang jo i en tynn tråd for flere parter og kongeriker. [...] dette er godsaker for unge historienerder. Heldigvis skaper både Bjørn Ouslands solide illustrasjoner og humoristiske små faktakapitler gode hvileskjær.

"Ewo bruker seg selv aktivt i teksten, og ser hendelsene gjennom humoristiske briller, godt fulgt av Ouslands morsomme strek. Her er kuler, krutt og krig, og litt lærdom på kjøpet. Anbefales barn og ungdom fra tolvårsalderen, eller voksne som ønsker en kjapp og underholdende innføring i hva vi egentlig feirer nå om dagen."

"Mest dramatisk tyngde og forfattersprut [sammenlignet med to andre anmeldte bøker] er det i Jon Ewos bok "1814, nære på". Han vet hvordan man skal fengsle unge lesere [...] «Han var bare 27 år gammel, og hadde ikke tenkt på Døden i det hele tatt.» skriver Ewo [om Christian Frederik]. På den måten bringer han det som ellers kunne fortone seg som en fjern, abstrakt øvrighetsperson tett innpå oss som leser dette. Han får også fram mye om den tiden da Grunnloven ble til, hva som sto på spill. [...] Jon Ewo sniker seg også innpå leseren ved å ta med seg bikkja si, Petter Larsen, som han fører en morsom dialog med. Disse to grepene gjør at leseren er vekket og interessert når han begynner på fortellingen om det mer kjedelige, historiske stoffet. Skjønt heller ikke det blir kjedelig på Ewos tastatur. Han har en kjapp, litt P3-aktig måte å fortelle på. Det holder oss våkne mellom de intrikate navnene, årstallene og utlegninger om strategier og fenomener. [...] Bjørn Ousland har dessuten levert en bunke røffe illustrasjoner, som på karikert tegneserie aktig vis får fram trekk ved hoved personene. De drar oss inn i teksten. [...] Det er rett og slett imponerende hvordan Ewo har klart å skrive denne historieboka på en måte som favner så bredt, og er så engasjerende og fargerik i nære detaljer."

"Energien er sterkest hos Ewo. Hvis jeg må velge én bok, blir det hans. Han iscenesetter fire hovedpersoner: Georg Sverdrup, Wedel Jarlsberg, prins Christian Frederik og kronprins Karl Johan. Han fremhever sider ved disse fire som gjør konflikten tydeligere - og påfallende lik en dramatisering for scene eller skjerm. (...)Bjørn Ouslands illustrasjoner er ofte nærbilder av de fire aktørene: rasende, overveldet, gråtende, sjokkert, utslått. Det understreker Ewos vinkling som et personlig drama. Ewo bruker også mest plass på krigen i juli og august. Derved forsterkes inntrykket av at 1814 var en kamp mellom ulike viljer og mål, og at friheten ble betalt med blod og gru."

"Den som dramatiserer hendelsene i 1814 og foranledningene til riksforsamlingen på Eidsvoll best [av forfatterne bak årets 1814-bøker for barn], er Jon Ewo. [...] Allerede i tittelen ligger det et spenningsmoment. Og Ewo vet å ta vare på spenningen. [...] han fører også fortellingen sin helt frem til 1905, og det er en styrke"

"Jon Ewo er kjent for sin helt spesielle stemme innen sakprosa for barn og ungdom. Han innfrir også i denne boken. [...] Det hele er fortalt på en morsom og lærerik måte. [...] Illustrasjonene er morsomme og forklarer historiene på en ungdommelig og kul måte."

"Det viktige grepet Ewo tar, er [...] å bygge historien rundt fire mann, to konger og to Eidsvollmenn, en fra hver leir. [...] I motsetning til de andre forfatterne vier Ewo stor plass til det krigerske etterspillet grunnloven fikk mellom svenske og norske soldater. Dette er spennende fortalt, med gode mikrokart og forklaringer av krigens vesen. Boka gir også en bredere forståelse av den internasjonale bakgrunnen for 1814- begivenhetene enn de andre."

"[---] spenningsnivået er så høgt eg hadde problem med å legge frå meg boka."

"Ewo skildrer hvordan Norge kunne ha utviklet seg hvis Hitler hadde vunnet andre verdenskrig, og utfallet er drastisk. Likevel gir han leseren et perspektiv som ikke er svart-hvitt; [...] Ewo lykkes også med å nå ut til bokens målgruppe. I lys av 22. juli er dette en veldig samfunnsaktuell bok for dagens unge og en god påminnelse om historiske hendelser som ikke må få skje igjen. Måten plottet plasseres i settingen med sekstenåringer på, er elegant gjort, og leseren kjøper kjærlighetshistorien som er viklet inn i kollisjonen mellom ideologier."

"Kreativ demonstrasjon av sorteringssamfunnet i praksis. [...] Den samfunnsengasjerte Jon Ewo lager sin egen kreative vri ved å videreføre konseptet fra fjorårets «1920» [...] Kjærligheten og nazismen settes opp som effektive motsetninger. [...] som lettlest spenningsbok vil romanen kunne nå bredt."

"Kontrafaktisk steampunk fra okkupert Norge. [...] Ewo gir oss et gjennomarbeidet og leseverdig bilde av dette nye 20-tallet."

"Denne type konsepter har jeg veldig sansen for og det gledet meg å høre at Ewo har planer om å komme med ihvertfall to bøker til som tar for seg andre tiår og perioder i norsk historie på samme måte. [...] Den er godt skrevet, har driv, er full av spenning og er dyster. Jeg synes forfatteren lykkes spesielt med å skape en ubehagelig stemning hele veien. Jeg har helt klare bilder og følelser av de øde og skumle gatene og etter hvert ikke minst den uutholdelig tilværelsen ute på plattformen."

"Dette er en knalltøff dystopisk ungdomsbok. Du ser lett likhetstrekkene til et okkupert Norge under 2. verdenskrig. [...] Det er rett og slett imponerende hvor mye handling Ewo har klart å få til på bare 175 sider. Jeg klarte nesten ikke å puste før boka var ferdig. Språket i 1920 er levende og dialogene er troverdige, men allikevel er den lett å lese. Boken passer godt til ungdom som vil ha en spennende og engasjerende bok, selv om man ikke er en av de mest drevene leserne. [...] Det er lenge siden jeg har blitt så positivt overrasket av en bok og håper på en fortsettelse."

"Dette er uten tvil en bok som vil vekke oppmerksomheten hos leserne, både de yngre og de litt eldre. Historien er enkel og kronologisk bygget opp, med hint av eventyrsjangeren innebygget. Ewo og Kjelsen har laget en kommersiell men allikevel solid barnebok som utfordrer barnelitteraturen slik vi kjenner den. Vi gir den er femmer på terningen!"

"Satsinga på sakprosa for barn og unge ber frukter. (...) Ewo er ikkje historikar, han går inn i rekkja av forteljarar - og det går veldig bra. (...) Eg likar det store formatet, den lesarvenlege typografien og rytmen det skaper når alle kapitla er like lange. Ingen konge får meir enn knappe to sider leseverdig tekst. Eit viktig bidrag til rytmen i boka er også dei flotte illustrasjonane til Geir Moen. Han portretterer heile gjengen, i representative posisjonar og situasjonar - som rå, melankolske, maskuline eller verdige. Med hundreåra blir kongane meir straumlinjeforma. Haakon og Maud er elegante, Olav hoppar på ski og Harald og Sonja har fått eit moderne portrett dei bør vera svært nøgde med."

”(…) morsom lesning for alle (…)”

”Underholdende faktareise gjennom vårt langstrakte land, krydret med humoristiske illustrasjoner, fortalt med innlevelse (…) Anders Kaardahls illustrasjoner har skråblikk på det meste og står fint til teksten.”

”Her er nyttig lærdom både for barn og sikkert også for mange voksne - og alt er skrevet på en måte som ligger barnespråket nær (…) Men sjelden overlever en barnebok uten spennende illustrasjoner. Og her i denne boken er krydderet både kreativt utformet og en veileder for de aller yngste (…) Dette er en bok som bør finnes i alle skolebibliotek i grunnskolen - og den kan dessuten sikkert være et supplement i undervisningen.”

”Anders Kaardahl imponerer med morsomme og detaljrike illustrasjoner. Dette, kombinert med lettlest tekst som er tilpasset en ung målgruppe, gjør boken til en opplevelse å lese, enten man pløyer gjennom fra perm til perm, eller bare plukker ut enkeltavsnitt.”

”Litt etter litt får vi høre hvordan det går med de forskjellige personen. Dette gjør handlingen konstant spennende og vi kan ikke forutse hva som kommer til å skje. Språket i boka er bra og lett å lese.”