Flu Hartberg

«Få kommenterer det norske dagliglivet mer nådeløst treffsikkert og kneggende morsomt enn Flu Hartberg.
(...) en mester i å stikke hull på oppblåste ballonger»

"Om det er én norsk tegner som har alle egenskapene som skal til for å skape en god myldrebok, er det Flu Hartberg. [...] I en tidligere vrimlebok, Borte vekk i byen, utforsket Hartberg det moderne bylandskapet. Det er likevel ingen tvil om at han er i sitt ess når han nå kan slippe fantasien fullstendig løs i Borte vekk i verdensrommet. Dette er ingen tradisjonell myldrebok i den forstand at man skal finne én enkelt person på sidene. I stedet legger boken opp til flere ulike aktiviteter som kan underholde både barn og voksne i timesvis. [...] I det hele tatt er dette en aktivitetsbok som briljerer med mange aktiviteter. [...] Flu Hartbergs bidrag til myldreboksjangeren er imponerende med alle sine humoristiske detaljer og fantasifulle konstruksjoner."

"Boken er et fint utstillingsvindu av ting som rører seg i deler av Tegneserie- Norge, og således et godt supplement til de (også temastyrte) antologiene til bergenske Überpress."

"Smuss er en sympatisk og variert antologi om sex [...] Det er stor variasjon i stil og fortellermåter, og tilfanget av nye tegnere gir antologien fin friskhet."

"Boka er lekkert og godt satt sammen. Mange av historiene introduseres med at man ser en detalj gjennom et kikkerhull. Et fint grep som binder historiene sammen, og minne oss om vår egen kikkermentalitet. [...] [Runke-Rolv] er fantastisk morsom og lett, ikke uten en trist undertone. Britiske, Oslo-baserte Andrew Page har en av de mest poetiske tilnærmingene til stoffet. Hans historie «Stork» fungerer svært bra, som en rå og brutal omskriving av myten om storken som kommer med barn. Espen S. Titland skriver underspilt og fint i «Dyneløfting», om en kvinne som sitter i rullestol og pleieren hennes, og om forventningen om at noe skal skje."

"[en] antologi som viser et svært stort spekter, både hos norske serieskapere generelt, og når det gjelder norske serieskaperes måte å tolke og behandle ett og samme tema. [...] Kvaliteten er [ellers] jevnt høy, og selv om historiene uttrykker mye angst og frustrasjon, er tonen gjennomgående positiv. [...] I det hele tatt viser denne antologien ganske mange norske serieskapere på sitt mest kreative og inspirerte; noen av dem trolig også på sitt mest personlige. Sex er mangfoldig, og det er norske tegneserier også. Poeng går også til utgiveren Cappelen Damm for den kreative innbindingen på selve boka. La oss bare si at “smussomslag” får en åpenbar dobbeltbetydning."

"Smuss er ein variert og velkomponert antologi, som held eit jamnt høgt nivå. [...] Sett under eitt greier antologien å vise mykje av breidda i norske teikneseriar, og det er ikkje minst ei glede å sjå så gode kortforteljingar gitt ut i så flott format."

"Med oppfølgeren [til "Fagprat" (2010)] vil Hartberg være en sterk konkurrent til kommende priser også. Han harselerer på beste vis med fenomener i samfunnet [...] Morsomt til tusen, men du må tåle hans undergrunnstil som tegner."

"Også denne boken ble lest med en 6-åring på fanget og hun syns boken var veldig spennende! (...) Et spennende aspekt i denne boka er at man både som barn og voksen sitter igjen med tanken, det er jaggu ikke alltid ting er slik som de ser ut. Noe som det er bra at voksne blir minnet på, og bra at barn lærer seg. Dette er jo en av grunntankene for toleranse og aksept for andre mennesker. Samtidig sier også boken noe om at det er ikke alltid det er noen grunn til å være redd, selv om det føles veldig skummelt!"

"Hartberg har en grotesk og svært forseggjort strek, og han har en smittsom forkjærlighet og entusiasme for det norske språket. […] et uendelig rullerende galleri av ensporede galninger og forrykte tanngarder i heftig passiar."

"Flu Hartberg er blant Norges fremste tegneserieskapere.(...) Fjols er spennende fortalt i Flu Hartberg umiskjennelige tegninger."

"en rekke av stripene i denne samlingen utmerker seg ved en sjeldent god og smakfull bruk av farger; det er i det hele tatt vanskelig å komme på en samtidig skandinavisk avisstripe som gjør bedre bruk av det visuelle enn «Fagprat» når Hartberg er på sitt beste […] en av landets suverent beste stripeserier. Og i likhet med Martin Kellermans ferske «Rocky facer demonene», er «Tegneserier til ettertanke» en stripesamling som oppleves mer som et helhetlig verk enn som en vilkårlig bunke striper produsert i et gitt tidsrom. Boka inneholder dessuten et knippe striper som til sammen danner en av de beste og mest presise skildringene av Olav Thons patologiske iver etter å bygge kjøpesentre jeg noensinne har lest. Dét alene kvalifiserer til en helhjertet anbefaling."

"Med sitt saftige språk og detaljerte karikerte strek er Fagprat en av Norges desidert beste enrutes-serier. [...] Formatet gjør for øvrig Tegneserier til ettertanke til en ypperlig julegaveidé. Bare se gavemottakeren litt an først."

"Her hjemme er Flu Hartberg en av våre mest interessante serieskapere, og det viser også denne samlingen."

"Dette må være den tøffeste myldreboka jeg har lest. […] Boka er lagd som en utbrettbok, der to sider blir fire. Helt til venstre står oppgavene. De skiller seg positivt ut fra andre myldrebøker fordi du under letingen må bruke logikk, ikke bare lete formålsløst etter personer i mengden. […] Noen myldrebøker kan være så myldrete at de tar litt motet fra en. Flu Hartberg holder balansen med en detaljrikdom som ikke blir så detaljrik at den blir kaotisk. Samt en ren humoristisk strek. For han er sabla morsom, Flu Hartberg, uten at humoren blir så røff og intern og «voksen» at det glipper for barna. […] Den rikholdige boka byr også på et spill à la «Gjett hvem», der deltakerne kan tenke seg personer som den andre må gjette seg til – samt ekstraspørsmål for myldrebokeksperten. […] Det er bare å kjøpe. Dette er en liten gullgruve."

"Den friske, røffe streken og lett karikerte stilen passer glimrende til denne typen bok, og for den som leter er det mye moro å finne i illustrasjonene. Myldrebøker finnes det flere av, de mest kjente er Hvor er Willy?-bøkene. Flu Hartberg har lyktes i å gjøre denne boka litt annerledes, og også til noe mer. Hartberg foreslår å bruke boka som et spill for to eller flere, ikke ulikt Gjett hvem. Utfordrende, men det funker! En annen ting som gjør at boka skiller seg ut, er brett ut-sidene, som gjør at hvert oppslag ikke bare er på to, men på fire sider. Helt til venstre finner man et nytt, kort kapittel i rammefortellingen og små oppgaver. Både fargebruk, strek og tekst gir boka et lekent og humoristisk preg som fungerer for både voksne og barn. Myldring er ypperlig fellesaktivitet, og denne boka anbefales absolutt!"

"Den skiller seg positivt ut fra andre myldrebøker, fordi du under letingen må bruke logikk, ikke bare lete vilt etter personer i mengden. Men boka er heldigvis ikke så detaljrik at den blir kaotisk. […] En gullgruve for lekne barn – og voksne."

"En skattkiste av en billedbok fylt av utrolig, fantasieggende detaljer."(VG-anmeldernes favoritter, 2011)

"En annerledes og morsom myldrebok for alle barn. [...] Utbrettsoppslagene er fulle av detaljer å fordype seg i, og hvert oppslag har ekstraoppgaver for dem som allerede har funnet Otto på bildet. Man kan til og med bruke boka som et spill! Kjempemorsom bok for store og små!"

”Hvert panel er et befriende freakshow, der skapningene ser ut som de er fanget i den absurde tegningen og forsøker å forklare sin situasjon med et komisk overivrig alvor (…) uansett hva han gjør knuser Flu Hartberg stripeformatets konformitet til matjord. Derfor er «Fagprat» et like sjukt som friskt pust.”

”En surrealistisk og velkomponert håndbok i alt fra familieliv til rus (…) Hartberg har klart å revitalisere det norske stripeformatet, og gitt en høyst nødvendig oppkvikker til et medium som begynte å bli temmelig selvtilfreds (…) et upåklagelig eksempel på god stripekunst.”

"Fagprat er en helt uforutsigbar tegneserie som både er morsom, aktuell og samfunnssatirisk og gir noe ekstra i det visuelle. Her er den samlet mellom stive permer, og stripene er samlet i tematiske bolker. Som helhet er dette en glimrende presentasjon av serien, og det fortjener den!"

"Til tross for at den ferske samleboka «Fagprat» fra Flu Hartberg byr noen av de mest absurde eksemplene fra stripeserien med samme navn, finner jeg likevel svært få eksempler på verken meningsløse eller urimelige innslag. Tvert imot er det svært meningsfylt når Hartberg sorterer inn stripene sine i tematiske kapitler etter hvilke deler av livene våre de angår (...)"

” (…)stereotypiske persongallerier og punchlines er erstattet med absurd dialog og ulekre figurer med grotesk overdimensjonert tannkjøtt. En serie uten overordnet konsept, men med en vanvittig overflod av sprø, kreative innfall. Som nesten alltid er sinnssykt morsom samtidig som den er innsiktsfull og intelligent. Fagprat er Norges suverent kuleste stripeserie akkurat nå.”

”Jeg har sans for tegnestilen, det overdrevne og naive og en stil rik på detaljer. Hartberg har stor variasjon i typegalleriet sitt, stadig nye typer dukker opp. Han pirker eller slår sleggen mot lett gjenkjennelige fenomener i tiden.”

"Flu Hartbergs «Fagprat» befatter seg også med hverdagslige situasjoner iscenesatt på en absurd måte, men han drar tegningene i den motsatte ytterligheten med burlesk strek. Boken er bygd opp som en selvhjelpsmanual, der tegningene (hvert avsnitt er én rute) er sortert i tema som familieliv, etikk, kosthold og rus. Det er et uventet grep og en snedig parodi på alskens levemåteguruer."

"Ønsker du at 13-åringen skal begynne å lese? Prøv å legge Muren på nattbordet hans. Og hennes."

"Den poetiske, lavmælte teksten og de detaljerte bylandskapene tegner i fellesskap frem et stillestående og urovekkende univers. (…) Hartbergs detaljrike tegnestil kan minne om Christopher Nielsens To trøtte typer eller Øystein Rundes Margarin. De dystopiske illustrasjonene får dermed en burlesk undertone, et element som understreker det absurde og Kafka-aktige ved de mange møtene Dag har med andre mennesker. (…) De voldsomme mengdene med folk, hus og maskiner både i illustrasjon og tekst forteller oss stadig at hvert enkelt menneske er forsvinnende lite og betydningsløst. (…) Dermed kan romanen leses som en politisk kommentar til situasjonen i Midtøsten eller den vestlige befolknings apatiske aksept av status quo. Men her er ingen gjennomførte analogier, og for meg er Muren først og fremst et sterkt portrett av likegyldigheten."

"Tenk deg en blanding av Enki Bilals, Christopher Nielsens, Gilbert Shelters og Pushwagners bildeverden, og av George Orwells tekst, av film og vår nære historie, så nærmer du deg Flu Hartbergs og Markus Midrés Muren – en bilderoman. (…) Teksten kler godt Flu Hartbergs tegneserieinspirerte illustrasjoner som skiller markant mellom den karikert frikete typen Dag, som står i kontrast til det detaljerte metropolis han beveger seg rundt i sammen med maurslukeren sin. (…) Muren er interessant på mange plan både for ungdom og godt voksne, med sine pekere til historie og annen populærkultur"