Laster...
Laster...
"Tegningene hennes er enkle, nesten naivistiske, samtidig som de har dette forunderlige og mystiske som barn bli fascinert av. Det er et stort tema hun tar opp, om hvem Gud er, men denne guden kan verken klatre i trær eller svømme. Dermed er det rom for mange gode samtaler."
– Haugesunds avis
Den lille mannen og Gud, 2011
Utdrag:"Temaet barns liv på skyggesiden gir gjerne nidtrist lesing, men i denne ungdomsromanen greier forfatteren å skape en sjebnefortelling som griper, engasjerer og berører leseren på mange plan""Sjelden opplever man at en ungdomsroman skaper en så ekte uhyggesfølelse og svart dragning som denne"
"Boken eier en helt spesiell glød, hovedpersonens fortvilelse og lengsel smitter"
"Når en så dyktig forfatter fokuserer på vanskelige tema som barn av rusmisbrukere og barnevernets rolle kan en ungdomsroman virkelig løfte debatten, nyansere den og vekke ettertanke. Når boken i tillegg byr på en virkelig god historie og en hovedperson man får hjerte for kan den trygt anbefales unge lesere".
May Grethe Lerum– søndag 30.nov 2008
Isdragen, 2008
Utdrag:"Temaet barns liv på skyggesiden gir gjerne nidtrist lesing, men i denne ungdomsromanen greier forfatteren å skape en sjebnefortelling som griper, engasjerer og berører leseren på mange plan""Sjelden opplever man at en ungdomsroman skaper en så ekte uhyggesfølelse og svart dragning som denne"
"Boken eier en helt spesiell glød, hovedpersonens fortvilelse og lengsel smitter"
"Når en så dyktig forfatter fokuserer på vanskelige tema som barn av rusmisbrukere og barnevernets rolle kan en ungdomsroman virkelig løfte debatten, nyansere den og vekke ettertanke. Når boken i tillegg byr på en virkelig god historie og en hovedperson man får hjerte for kan den trygt anbefales unge lesere".
May Grethe Lerum– søndag 30.nov 2008
Isdragen, 2010
"Boken trekker paralleller til kjente eventyr som «Rødhette og ulven», og fortellingen om de tre små griser. Boken er lettlest og morsom for de mindre skolebarna som selv leser små bokstaver. Den er i tillegg underholdende for både barn og voksen i en høytlesingssituasjon. Anbefales!"
– Fredriksstad Blad
Leseløve - En verden full av griser, 2012
"Ny barnebokklassiker på høyde både med Astrid Lindgren og Antoine de Saint-Exupery. (...) Enklere, klokere og vakrere kan det ikke gjøres"
"Ord som underfundig, klok og stor kunst brukes gjerne om barnebøker - i tide og utide. Hos Kitty Crowther er det helt på sin plass. Det er en uforklarlig dybde i de naive tekstene, og i de helt enkle blyanttegningene hennes. Slik det er med virkelig stor kunst (Her tar jeg godt i, men kan ikke annet)."– Dagbladet
Den lille mannen og Gud, 2011
"Det er ydmykt, vart og
forsiktig. Men gurimalla, så
modig. Når Almaprisbelønte
belgiske Kitty Crowther
tar på seg den overveldende
oppgaven å tegne Gud,
lar hun ham vise seg som en
uformelig, hvit klump med
en oransje glorie rundt hele
seg. Så enkelt. Så lekkert.
I Crowthers verden er Gud
blid, han har humor og omsorg."– Stavanger Aftenblad
Den lille mannen og Gud, 2011
"Dette en filosofisk og morsom bildebok om de helt store spørsmålene i livet, gjort på en overraskende enkel måte."
– NRK P2
Den lille mannen og Gud, 2011
"ALMA-prisvinner Kitty Crowther leker med det filosofiske begrepet panteisme. Det er blitt en alvorlig titt-titt-lek, med humoristisk snert. [...] Boka er enkel både i tekst og bilder, men som all god kunst er den uten grenser, uten definert målgruppe, og den kan leses på flere plan [...] Crowther tar barn på alvor. Det innebærer at hun behandler dem som hele individer med et helt følelsesregister der det også inngår sorg, sinne og ensomhet. [...] nettopp kjærligheten til naturen gjennomsyrer Den lille mannen og Gud. Fargeholdningen er lys og det er luft rundt figurene. Både den lille mannen og Gud strekes opp med enkle konturer, mens detaljer i vegetasjon og skog fylles ut i mørke tette partier. Det er ikke korrekt tegnet, blomstene ser ikke slik ut virkeligheten, hvis man skal bruke en vitenskapelig målestokk. Crowthers illustrasjoner er mer som tegnede forestillinger om hvordan planter og skapninger ser ut. [...] Crowthers illustrasjoner er enkle, men de er samtidig fulle av detaljer. De er rytmiske og nærmest suggererende i bølgende sjikt innover i bildet. [...] I tekst, i dette tilfelle lydhørt oversatt av Henning Hagerup, som i bilder, beveger Crowther seg mellom eventyr og realisme. Tegninger streket opp med penn/blyant og fylt ut med fargeblyant, går utover og forbi tekstens hverdagslige og ordknappe realisme. Eventyrlige og naturlyriske tegninger av landskap og natur understreker tekstens letthet og samtidig dens underliggende alvor. Det eventyrlige og det hverdagslige. Det lette og det tette – i tekst og i bilder. Barna leter seg fram i naturdetaljer og en Barbapappa-gud som skifter utseende, mens den voksne leseren leter etter sannhetsgehalten i Gud og styrken i den lille mannen. Sammen gleder både barn og voksne over eventyret. Dette er bøker til både glede og grublen. Ja takk til flere oversettelser av Kitty Crowter!"
– Barnebokkritikk.no
Den lille mannen og Gud, 2011
"Enklere og vakrere kan det ikke gjøres (...) like innholdsrik, enkel og ren som illustrasjonene er teksten, med en underfundig psykologi som ikke er påtrengende i sin undring. Det gjør at disse små mesterverkene, som har en så høy kunstnerisk kvalitet at de godt kan kalles all-alderbøker, også går inn hos barn. Det er sjelden kost."
– Dagbladet
Fotballspilleren, 2011
"bilderna i den här boken är verkligen en fröjd för ögat. [...] Ivo och Vera är på samma gång söta och mystiska, och insektsvärlden är full av detaljer [...] ”Fotbollsmatchen” är en sedelärande historia om att bryta med invanda mönster och roller, och Kitty Crowther gör det bra"
– Helsingborgs Dagblad
Fotballspilleren, 2011
"Kitty Crowthers figurer Poka & Mina har så mye karakter at de fort kan bli barnas yndlinger (...) En kan undre seg over fenomenet Poka & Mina, og hvor høyt bøkene er verdsatt. Historiene er superenkle. Tekstene likeså. Formelen ligger i vesenene som befolker det visuelle universet.
Doble armer, vinger, følehorn. Kontrasten mellom det kjente og de som er akkurat litt fremmede, skaper en linse med spesiell meningsbrytning, skjerper blikket på oss selv. Vi får blikk for det usynlige livet i de ordinære omgivelsene. Det er en fortelling i mikroskala som barn værer, og som gjør at de fylles av undring. Selv om det skjer lite på fortellerplanet."– Aftenposten
Fotballspilleren, 2011
"Man skulle tro at bildebøker som vinner Alma-prisen ville gjøre mer av seg, virke litt mer forseggjort. Men så vet vi jo at det er nettopp i enkelheten, i konsentrasjonen som oppstår der alt overflødig er fjernet, at innholdet trer klarest fram."
– Vårt Land
Fotballspilleren, 2011
"Enklere og vakrere kan det ikke gjøres (...) like innholdsrik, enkel og ren som illustrasjonene er teksten, med en underfundig psykologi som ikke er påtrengende i sin undring. Det gjør at disse små mesterverkene, som har en så høy kunstnerisk kvalitet at de godt kan kalles all-alderbøker, også går inn hos barn. Det er sjelden kost."
– Dagbladet
Morgenstund, 2011
Kitty Crowthers figurer Poka & Mina har så mye karakter at de fort kan bli barnas yndlinger.
Crowther fikk i fjor Alma-prisen, verdens største barne- og ungdomsbokpris. Når hun nå oversettes til norsk, av Henning Hagerup, kommer hele fire bøker.
Fotballspilleren handler om hva Mina må gjennom fordi hun vil spille fotball.
I Morgenstund vil hun vekke sin store venn Poka.
En kan undre seg over fenomenet Poka & Mina, og hvor høyt bøkene er verdsatt. Historiene er superenkle. Tekstene likeså. Formelen ligger i vesenene som befolker det visuelle universet.
Doble armer, vinger, følehorn. Kontrasten mellom det kjente og de som er akkurat litt fremmede, skaper en linse med spesiell meningsbrytning, skjerper blikket på oss selv.
Vi får blikk for det usynlige livet i de ordinære omgivelsene.
Det er en fortelling i mikroskala som barn værer, og som gjør at de fylles av undring. Selv om det skjer lite på fortellerplanet.– Aftenposten
Morgenstund, 2011
"Man skulle tro at bildebøker som vinner Alma-prisen ville gjøre mer av seg, virke litt mer forseggjort. Men så vet vi jo at det er nettopp i enkelheten, i konsentrasjonen som oppstår der alt overflødig er fjernet, at innholdet trer klarest fram."
– Vårt Land
Morgenstund, 2011
Isdragen, 2008Er tildelt Nils Holgerson-plaketten!
Isdragen, 2008Bästa ungdomsbok: Isdraken
Författaren Mikael Engström tilldelas Nils Holgersson-plaketten 2008 för boken Isdraken.
Priset utdelas årligen av Svensk biblioteksförening till författaren av föregående års bästa barn- eller ungdomsbok.
Juryns motivering: "Isdraken av Mikael Engström är en spännande, varm och gripande bok om ett fosterhemsplacerat barns utsatthet. Den är komplex med välgörande samhällskritik innefattande såväl humor som rå verklighet. Genom berättarperspektivet solidariserar sig texten med de unga och tillåter också en spirande kärlek. Olika vuxenroller blir tydliga både som förebilder och avskräckande exempel. Läsningen drivs fram genom det vardagsnära, ibland drastiska, språket till berättelsens slut vilket liksom den barnlitterära traditionen påbjuder är hoppfullt."
Mikael Engström är född i Solna 1961 och är idag verksam som fotograf, journalist och författare. Mikael Engströms bok Kaspar, Atom-Ragnar och Snömannen låg till grund för SVTs julkalender 2001.
Isdragen, 2008Tittel: IsdragenTekst: Mikael Engström
UngdomsromanMikael EngströmIsdragen (sv. orig. Isdraken)Oversetter: Henning Hagerup270 siderISBN 9788204153159Cappelen Damm 2008Anmeldt av Marius Fossøy MohaugenLINDGREN-VARIASJONENDe to Lindgrenene Astrid og Torgny møtes i svenske Mikael Engströms seneste roman, Isdragen. Boken forteller en sår og humoristisk historie, men blir aldri på noe tidspunkt klam eller sentimental. Anbefales!Mik, Tony og farHer møter vi femteklassingen Mik Backman. Da vi blir kjent med ham bor han i forstaden Solna utenfor Stockholm sammen med sin 17 år gamle bror Tony og deres svært alkoholiserte far. Moren lever ikke lenger.Mik plages av at han er den korteste i klassen. Dessuten er ørene hans altfor store. Og de fortsetter bare å vokse, uten at resten av kroppen henger med. Av den grunn har noen kommet på økenavnet ”Flagreøre”. Heldigvis har han Tony. Han skal bli bilmekaniker og tar godt vare på lillebroren sin. Av ham lærer Mik for eksempel boksekunsten. Denne sterke forbindelsen mellom to brødre har nok en nær sammenheng med at de i fellesskap til stadighet må ned på Piraten pub for å hente faren.Humor og tristesseRomanen er ispedd like deler humor og tristesse. Humoren, som fremfor alt kommer til syne i dialogene, er lun og underfundig:
Tilsvarende er det en fortelling som rommer store mengder sorg, angst og ensomhet. Mik opplever å bli en kasteball i et system som ikke er konstruert for at de som systemet er satt til å forsvare, skal kunne komme til orde. Han blir en ingen hører på, hans ønsker er det få som føler de har noe ansvar for å være oppmerksomme på. Representanten for barnevernet avfeier ham bare bryskt med at han ”må forstå at dette er det beste for deg”.Det er fascinerende at både det humoristiske og det triste fremkommer ved hjelp av den samme språklige pregnansen, som om disse to elementene er hugget i samme stein:
Brødrene LøvehjerteSom leser blir man umiddelbart slått av likheten mellom brødrene Backman og et annet brødrepar i svensk litteraturhistorie. Forholdet mellom Mik og Tony fremstår som en variasjon over brødrene Løvehjerte fra Astrid Lindgrens roman av samme navn fra 1973.Lindgrens litterære univers må i det hele tatt ha øvet betydelig innflytelse på Engström, for hun benyttes ustanselig både implisitt og eksplisitt som referanse for hans egen tekst. Ta bare følgende replikkveksling:
Hvor mye Lindgren bor det ikke i denne replikkvekslingen! Det er i det hele tatt vanskelig, nær sagt umulig, å lese dette uten å tenke på hennes legendariske setning om at man må tørre å begi seg ut på farlige oppdrag: ”Annars är man ingen människa utan bara en liten lort.”Tengil, Katla, Veder og Kader: De finnes der alle i Isdragen. Men de kommer i ny innpakning, de kommer som Paragrafen, Papegøyen, Gulltanna eller de to politimennene.Enda en LindgrenMen det stopper ikke der. En annen Lindgren som jeg vil anta at Engström har mottatt sterke impulser fra, er Torgny Lindgren. Jeg tenker da spesielt på evnen til å skrive frem odde personer med et mildt sagt rufsete forhold til tilværelsen.Ta for eksempel det aldrende brødreparet Bengt og Bertil som Mik treffer når han midlertidig blir plassert hos sin tante i Nord-Sverige. De bor ikke mange meterne unna hverandre, allikevel har de ikke vekslet et ord med hverandre på mange, mange år. Disse to skrudde brødrene er så definitivt i slekt med brødrene Hadar og Olof, kjent fra Lindgrens mesterlige Hummelhonung fra 1995.Felles med Hadar og Olof har Bengt og Bertil det at deres fiendskap er preget av en tydelig ambivalens, noe som kommer godt frem i følgende passasje, hvor Bertil har dratt Bengt opp fra isvannet:
Anbefales!Det er altså to stykk Lindgren som møtes i Engströms roman, og det uten at den yngste blir noen epigon av den grunn. Selv om historien til tider oppleves både som sår og vond ender den aldri opp i det klamme eller sentimentale. Dette setter Engströms utpregete sans for humor en umiddelbar stopper for. De vesentlige komiske aspektene, blandet med et tungt saksalvor, føyer denne romanen inn i den svenske fantasitradisjonens lange historie. Herved er den anbefalt.
Isdragen, 2010Tittel: IsdragenTekst: Mikael Engström
UngdomsromanMikael EngströmIsdragen (sv. orig. Isdraken)Oversetter: Henning Hagerup270 siderISBN 9788204153159Cappelen Damm 2008Anmeldt av Marius Fossøy MohaugenLINDGREN-VARIASJONENDe to Lindgrenene Astrid og Torgny møtes i svenske Mikael Engströms seneste roman, Isdragen. Boken forteller en sår og humoristisk historie, men blir aldri på noe tidspunkt klam eller sentimental. Anbefales!Mik, Tony og farHer møter vi femteklassingen Mik Backman. Da vi blir kjent med ham bor han i forstaden Solna utenfor Stockholm sammen med sin 17 år gamle bror Tony og deres svært alkoholiserte far. Moren lever ikke lenger.Mik plages av at han er den korteste i klassen. Dessuten er ørene hans altfor store. Og de fortsetter bare å vokse, uten at resten av kroppen henger med. Av den grunn har noen kommet på økenavnet ”Flagreøre”. Heldigvis har han Tony. Han skal bli bilmekaniker og tar godt vare på lillebroren sin. Av ham lærer Mik for eksempel boksekunsten. Denne sterke forbindelsen mellom to brødre har nok en nær sammenheng med at de i fellesskap til stadighet må ned på Piraten pub for å hente faren.Humor og tristesseRomanen er ispedd like deler humor og tristesse. Humoren, som fremfor alt kommer til syne i dialogene, er lun og underfundig:
Tilsvarende er det en fortelling som rommer store mengder sorg, angst og ensomhet. Mik opplever å bli en kasteball i et system som ikke er konstruert for at de som systemet er satt til å forsvare, skal kunne komme til orde. Han blir en ingen hører på, hans ønsker er det få som føler de har noe ansvar for å være oppmerksomme på. Representanten for barnevernet avfeier ham bare bryskt med at han ”må forstå at dette er det beste for deg”.Det er fascinerende at både det humoristiske og det triste fremkommer ved hjelp av den samme språklige pregnansen, som om disse to elementene er hugget i samme stein:
Brødrene LøvehjerteSom leser blir man umiddelbart slått av likheten mellom brødrene Backman og et annet brødrepar i svensk litteraturhistorie. Forholdet mellom Mik og Tony fremstår som en variasjon over brødrene Løvehjerte fra Astrid Lindgrens roman av samme navn fra 1973.Lindgrens litterære univers må i det hele tatt ha øvet betydelig innflytelse på Engström, for hun benyttes ustanselig både implisitt og eksplisitt som referanse for hans egen tekst. Ta bare følgende replikkveksling:
Hvor mye Lindgren bor det ikke i denne replikkvekslingen! Det er i det hele tatt vanskelig, nær sagt umulig, å lese dette uten å tenke på hennes legendariske setning om at man må tørre å begi seg ut på farlige oppdrag: ”Annars är man ingen människa utan bara en liten lort.”Tengil, Katla, Veder og Kader: De finnes der alle i Isdragen. Men de kommer i ny innpakning, de kommer som Paragrafen, Papegøyen, Gulltanna eller de to politimennene.Enda en LindgrenMen det stopper ikke der. En annen Lindgren som jeg vil anta at Engström har mottatt sterke impulser fra, er Torgny Lindgren. Jeg tenker da spesielt på evnen til å skrive frem odde personer med et mildt sagt rufsete forhold til tilværelsen.Ta for eksempel det aldrende brødreparet Bengt og Bertil som Mik treffer når han midlertidig blir plassert hos sin tante i Nord-Sverige. De bor ikke mange meterne unna hverandre, allikevel har de ikke vekslet et ord med hverandre på mange, mange år. Disse to skrudde brødrene er så definitivt i slekt med brødrene Hadar og Olof, kjent fra Lindgrens mesterlige Hummelhonung fra 1995.Felles med Hadar og Olof har Bengt og Bertil det at deres fiendskap er preget av en tydelig ambivalens, noe som kommer godt frem i følgende passasje, hvor Bertil har dratt Bengt opp fra isvannet:
Anbefales!Det er altså to stykk Lindgren som møtes i Engströms roman, og det uten at den yngste blir noen epigon av den grunn. Selv om historien til tider oppleves både som sår og vond ender den aldri opp i det klamme eller sentimentale. Dette setter Engströms utpregete sans for humor en umiddelbar stopper for. De vesentlige komiske aspektene, blandet med et tungt saksalvor, føyer denne romanen inn i den svenske fantasitradisjonens lange historie. Herved er den anbefalt.
Isdragen, 2010Bästa ungdomsbok: Isdraken
Författaren Mikael Engström tilldelas Nils Holgersson-plaketten 2008 för boken Isdraken.
Priset utdelas årligen av Svensk biblioteksförening till författaren av föregående års bästa barn- eller ungdomsbok.
Juryns motivering: "Isdraken av Mikael Engström är en spännande, varm och gripande bok om ett fosterhemsplacerat barns utsatthet. Den är komplex med välgörande samhällskritik innefattande såväl humor som rå verklighet. Genom berättarperspektivet solidariserar sig texten med de unga och tillåter också en spirande kärlek. Olika vuxenroller blir tydliga både som förebilder och avskräckande exempel. Läsningen drivs fram genom det vardagsnära, ibland drastiska, språket till berättelsens slut vilket liksom den barnlitterära traditionen påbjuder är hoppfullt."
Mikael Engström är född i Solna 1961 och är idag verksam som fotograf, journalist och författare. Mikael Engströms bok Kaspar, Atom-Ragnar och Snömannen låg till grund för SVTs julkalender 2001.
Falkemalteseren, 2009“Another genuine treat is Anthony Horowitz, whose Diamond Brothers detective series (Walker Books) are wonderfully funny pastiches or Raymond Chandler type novels, as their playful titles like The Falcon’s Malteser betray.” Evening Herald, Dublin
“There is plenty of dangerous action mixed with very funny situations and twists and turns to keep you guessing to the end.” Primary Times
“There are chuckles on every page of The Falcon’s Malteser.” The Times
“Any child with a quick sense of humour should love it… An abundance of jokes, most of them first-class.”
The Times Literary Supplement
“Wonderfully wittily written.” Treasure Island, BBC Radio 4
“Any child with a quick sense of humour should love this book … it has plenty of first-class jokes.” The Burnley Express
“Extremely entertaining adventure … full of exciting twists and turns and packed with first class jokes.” The London Parent’s Guide
This book is cram packed with a barrel of laughs and it will keep you on the ends of your seat for weeks until the surprise ending, which will knock you off it.” Newcastle Upon Tyne Evening Chronicle (reader review on I Know What You Did Last Wednesday)
“Horowitz’s style is infectious. Any child with a sense of humour is bound to warm to the bungling detective work of Tim Diamond and his brother, Nick.” BBC Family Life
“Hilarious and intriguingly perceptive. It makes the reader feel as if they are the ones dodging bullets and the police!” The Times
Med hjertet i heisen, 2010Customer review Amazone: This was the 1st book I ever read out of choice (years ago when I was 11)... I haven't stopped reading since! Any child will love this book. Anthony Horowitz doesn't patronise his readers, the jokes are hilarious, the story is fast moving and with enough twists and turns to keep everyone happy!
"Ungdomsromanen "Dogge", som foregår i Solna - en forstad til Stockholm - beskriver et brutalt gjengmiljø bestående av ungdommer tidlig i tenårene. Forfatteren kjenner miljøet fra innsiden og bruker dette hyppig i sine romaner for ungdom."
– Gjengangeren
Dogge, 2009