Takketale i anledning mottakelsen av Fredrik Halvorsens legat.

Jeg kan jo ikke si at dette var overraskende, for jeg visste det på forhånd, men jeg kan si at det er skikkelig rørende og fint. Og så tenkte jeg på alle man skal takke når man får sånne priser og jeg vil jo takke de også, mamma og pappa og samboeren min Truls og sånn, men først og fremst vil jeg takke Fredrikstad.

 

Fredrikstad har en stor plass i hjertet mitt - en by som alltid har oppfordret meg og vennene mine til å utforske mulighetene som ligger i verden, i kreativiteten og i livet.

 

Så, takk Fredrikstad. Takk til Fredrikstad bibliotek, for følelsen av å gå inn de store dørene på syvårsdagen min, dagen da jeg endelig var blitt gammel nok til å få mitt første bibliotekskort og kunne låne bøker helt på egen hånd. Takk til Bjørg Gjærdingen og Fredrik Ellefsen som alltid har frontet bøkene her i byen og som gjorde at man som barn kunne besøke i den lille bokhandelen i Gamlebyen og sitte inne i kroken blant penner og klinkekuler og sakte bla i bøkene de hadde på Bokforrådet. Takk til St.Croix der vi fikk utfolde oss i mørkerommet, på øvingslokalene og på scenene og finne ut at det ikke var fotograf, musiker eller skuespiller man skulle bli likevel.

Takk for alle vennene du ga meg, Fredrikstad, og at jeg og vennene mine fikk henge i kirkeparken, på benkene på brygga, på nedslitte fabrikkhaller og i Brattliparken og spille fotballgolf. Takk til Noahs Park, Dis Café og Månefestivalen for all musikken. Takk til La Boheme for at vi slapp inn som sekstenåringer og fikk en øl og en tyrkershot til 50-lappen.

 

Takk til Fredriksstad blad som alltid skrev om oss uansett hvor dårlig forestillingene, utstillingene, konsertene eller Natur og ungdom-aksjonene vår var, takk til Fredrikstad kommune og kulturetaten som ga oss penger når vi ville sette opp de samme dårlige forestillingene, utstillingene eller konsertene. Takk til Gamlebyen for all historie du har, og fortsatt får i brosteinene dine. Takk til Go´- vakker Vivi og Randi og alle de andre damene som har sørga for at vi fra øst får møte de fra vest. Takk til Klaus Hagerup som, da jeg skrev særoppgave om ham, ringte meg for å støtte meg på veien og jeg ble så starstruck at jeg la på. Takk for at han var så innmari grei da jeg ringte opp igjen og at jeg da tenkte at jeg ville bli litt sånn som ham.  

 

Takk for alle historiene, Fredrikstad. Og takk for at du også alltid husker på oss når vi har vært borte fra deg en stund. Det varmer. Som Pen jakke sang i det som ble et slags soundtrack i vårt liv tidlig på 2000-tallet:

«Her er det ikke størrelsen som teller, her er det følelsen som gjelder».

 

Kjære Fredrikstad. Tusen takk!

Ida Fjeldbraaten