Kristin Berget er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris 2014

Kristin Berget, Foto: Fredrik Arff

Stig Sæterbakkens minnepris 2014 gikk til Kristin Berget for henne fire diktsamlinger.

 

Kristin Berget (f. 1975) er bosatt i Drøbak og debuterte i 2007 med diktsamlingen Loosing louise. Senere har hun utgitt flere samlinger, blant annet Der ganze Weg (2009) og Hennes ansikt (2013). Hun er oversatt til svensk og polsk, og  var i 2012  nordisk kandidat til «European Poet of Freedom Award» i Polen. Kristin Berget har studert ved Litterär Gestaltning i Gøteborg, og vært redaktør for forlagets debutantantologi Signaler fra 2010-2014. Hun  har også vært kunstnerisk leder for Harpefoss Poesifestival og mottatt Tanums kvinnestipend.

 

Juryens begrunnelse:

Stig Sæterbakkens minnepris 2014 går til Kristin Berget på bakgrunn av hennes fire diktsamlinger, som i en særegen stil holder opp komplekse tematikker, og vitner om en sterk dikterisk vilje. Hun debuterte i 2007 med loosing louise og fulgte opp med Der ganze Weg i 2009, før Hennes ansikt og Min natur, som begge kom i 2013. Bergets dikt er oversatt til svensk, dansk, polsk og serbisk, og i 2012 var hun nordisk kandidat til «European Poet of Freedom Award» i Polen.

En styrke ved Bergets dikt er at de kan leses ut fra ulike perspektiver samtidig. På ett nivå forteller bøkene ulike kjærlighetshistorier, om tap, sorg og maktbalanse mellom to mennesker som elsker. Men de kan også leses språkkritisk, økokritisk, religionskritisk og kjønnspolitisk, og det i en vidtfavnende geografi og tidslinje. Det trekkes en linje fra antikke og bibelske kvinnelige mytebilder til europeisk krigshistorie, fra en amerikansk, popkulturell ørken til en ursituasjon hvor mennesket jakter i en dyp skog.

Felles for disse perspektivene er ustabilitet. Sentralt i det kjønnspolitiske perspektivet er hvordan kjønnsidentitet og legning unndrar seg bestemmelse, og hvordan rollene som offer og overgriper kan veksle. Det økokritiske perspektivet peker mot en forrykking av maktbalansen mellom menneske og natur. Jegerens oppdagelse av den anatomiske likheten mellom seg selv og dyret som parteres, antyder at mennesket tross sin bevissthet ikke er til å skille fra naturen. Et annet økokritisk trekk er hvordan ideen om fri vilje trues av menneskets begjær, som ved å ”forkaste helligheten” tar seg frem med vold på samme uvilkårlige måte som dyret med dets instinktive atferd.

Bergets dikt veksler mellom norsk, tysk, fransk og polsk, som for å lete etter presise utsagn for det som skal sies, og som effektivt viser hvordan en setning på ett språk bærer med seg konnotasjoner og kulturelle referanser som den samme setningen ikke ville gjort på andre språk.

"Oh the romance. The rooms of light. Elle vit dans une grande maison jaune dans la montagne. Vi danser. Hun later som vi er et britisk ektepar á la 1947. Ich hab noch einen Koffer in Berlin. Svinger i. Dette er oh oh. Sexual. In the end." - Min natur Tur forlag 2013

 

Samtidig som konnotasjoner og lek med klisjeer virker produktivt, virker vekslingen mellom språk og diskurser uthulende, og er betegnende for en skepsis i Bergets dikt til hva språklige kategorier kan favne. ”Er ikke språket/forståelsen mellom deg og meg”, spør Louise i debuten loosing louise. Hos Berget er språket et redskap som kollapser, som må gjenvinnes igjen og igjen, i likhet med ens identitet og relasjon til andre. Den samme labiliteten finnes i kroppen, som i Hennes ansikt: ”Hver dag reiser jeg den egne kroppen/ som et kontinuerlig restaureringsarbeid”. Forståelsen av hvert menneske som en person blir satt under lupen, og Kristin Bergets ulike lyriske jeg vitner om hvordan litteraturen på en kompleks og erkjennelsesorientert måte kan undersøke fundamentale spørsmål.

Juryen ser de intellektuelle aspektene ved Bergets diktsamlinger i sammenheng med hvordan stil og rytme – og noe vi kanskje ikke kan eller skal sette fingeren på – avgir en særegen kraft. Den omfattende, vedvarende ustabiliteten gjør at diktene drives av en uro. Denne kraften er på samme tid massiv og var, og er nærmest sanselig, som et lydspor man ikke riktig får tak i mens man leser, en bassgang, lav støymusikk, et fjernt trekkspill fra ørkenen, iblant et symfonisk crescendo fra kontintentet.

Med sin forunderlige stemme rager Kristin Berget i norsk samtidspoesi. Det er en stor glede å tildele Kristin Berget Stig Sæterbakkens minnepris for 2014.

 

Juryen, ved Markus Midré fra Forfatterforeningen, Nina Ewart fra Bibliotekforeningen og Ane Nydal fra Kritikerlaget.