Debutromanen "Drammens rekordbok" (2014), med Schades egne tegninger, fikk kritikerne til å sammenlikne henne med blant andre Bulgakov og Vonnegut, og ikke minst til å utrope henne til en forfatter med stort komisk talent. Foto: Håkon Borg

Vi gratulerer Ingvild Schade med Bjørnsonstipendet. ─ Hun er noe så sjeldent som en genuint original stemme i norsk litteratur, sier juryen.

Bjørnsonstipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til.

 ─ Ingvild Schade sjonglerer ord og handling på overraskende måter, og skildrer både alvor og humor med god penn. Med Bjørnsonstipendet håper vi hun vil fortsette å svinge pennen, sier Trine Stensen i Bokhandlerforeningen

─ Årets stipendvinner utmerker seg gjennom fantasifulle, særegne karakterer som tar leserne med på både komiske, tragiske og dramatiske opplevelser, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen. – Vi gleder oss til å presentere Ingvild Schade for publikum, og til å få høre mer om hennes litterære metoder.

Ingvild Schade er fra Drammen og bor i Oslo. Hun har skrevet romanene Bergverket (2019) og Drammens rekordbok (2014) og er utdannet fra Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun er også tegner og har selv illustrert romanen Drammens rekordbok.

 

Om Bjørnsonstipendet

Stipendet tildeles en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på kr 25.000 og blir delt ut av Trine Stensen fra Bokhandlerforeningen på åpningen av Bjørnsonfestivalen 2.9 i Molde.

Det er det litterære råd i Forfatterforeningen som utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.

 

Juryens begrunnelse

Alle forfattere befinner seg i en tradisjon, de står på noens skuldre, lar seg inspirere eller forføre av de som har gått foran dem i løypen. Dette gjelder selvsagt også årets vinner av Bjørnsonprisen. Da hun debuterte i 2014, ble hun sammenlignet med Kurt Vonnegut og Mikhail Bulgakov, og andrebokens hovedperson fikk en anmelder til å tenke på både Tarjei Vesaas´ Mattis og Ingvar Ambjørnsens Elling.

Det kan være noe i alt dette, men mest av alt ligner Ingvild Schade på seg selv. Hun er noe så sjeldent som en genuint original stemme i norsk litteratur. Da Drammens rekordbok utkom i 2014, vakte den berettiget oppsikt som noe helt nytt og annerledes. Romanen kretser rundt det urbane landemerket Skistadblokka, en bygning som skulle være begynnelsen på en storstilt utbygging av Drammen, men som i stedet endte opp som et monument over brustne drømmer. Slik er det med menneskene som bor der også, i hvert fall i Schades romanunivers. Både Reidar Larsen, forfatteren av det uleselige mesterverket Fravær i rom, hans svoger Jan Beige, som liker å chatte med Jente 16 Mjøndalen, og alle de andre i det underlige persongalleriet tar seg selv på dypeste alvor, selv om de for utenverdenen kan fremstå som latterlige.

Ingvild Schade er en forfatter som gir både språket og fantasien fritt spillerom. Drammens rekordbok er først og fremst en lesefest, en vilter og utvunget lek med ord, med høyttravende vendinger og folkelige uttrykk i skjønn forening. Man skal ha et temmelig instrumentelt forhold til morsmålet for ikke å la seg begeistre og forføre av Ingvild Schades språklige overskudd.

I 2019 kom romanen Bergverket. Den er også preget av forfatterens ordglede og frodige fantasi, men har en mer konsentrert form en debutverket.