Forfatteren av «Seiobo der nede» László Krasznahorkai (f. 1954) er i dag en av Ungarns og Europas mest anerkjente samtidsforfattere. Han har fått en rekke internasjonale høythengende priser. «Seiobo der nede» kom på ungarsk i 2008.

Vi gratulerer Ove Lund med Kritikerprisen for beste oversettelse romanen Seiobo der nede av Lázló Krasznahorkai.

Imponerende, elegante og klok oversettelse skrive juryen

Juryens begrunnelse:

«Ove Lund har gjennom tre tiår gitt oss en rekke gode oversettelser fra ungarsk, og ifølge forlaget har han også bodd lenger i Ungarn enn forfatteren! Stilt overfor en så komplisert, ja, rent ut sagt svimlende tekst som Seiobo der nede, har han virkelig fått utfolde sitt mesterskap. Som leser kan man ikke unngå å undres over hvor mye tid en så krevende tekst kan ha tatt å oversette, samtidig som man gleder seg over at forlag og oversetter har tatt seg den tiden.

 

Romanen består av sytten relativt frittstående fortellinger, den rommer enorme spenn, både i tid og geografi, og berører en lang rekke kompliserte emner som død, tid, skjønnhet, kunst, religion. En tilbakevendende tematikk er estetiske erfaringer, smerten og gleden ved både å utføre kunst og å betrakte kunst. Lunds detaljert og raffinert uttrykte fagkunnskap i alt fra japansk noh-teater, via russisk ikonkunst og italiensk renessansemaleri til våre dagers kunstscener i Venezia, Barcelona og Aten, inngir dyp respekt.

 

Det mest oppsiktsvekkende ved Krasznahorkais stil er de lange, de ekstremt lange setningene. Bare unntaksvis pauset av tankestrek eller semikolon kan de strekke seg opp mot fjorten sider. Lunds imponerende norske løsning på denne utfordringen innebærer at han tøyler det norske språket til uante lengder, uten å gjøre vold på sammenhenger, på stemningsskifter og nyanser. Oversettelsen hans hensetter leseren i en, riktignok konsentrasjonskrevende, men flytende, meditativ, medtenkende tilstand. Den gir vakre, grusomme, nye og merkverdige leseropplevelser. Det enorme tilfanget av tekniske, kunsthistoriske og religiøse, originale termer, suverent plassert inn i teksten i original – etter som jeg forstår i tråd med forfatterens ønsker – bidrar kanskje til en viss fremmedgjøring. Men fordi Ove Lunds grep er både smidig og kontant, bidrar det, også hos denne juryen, til en form for encyklopedisk, yrende leseglede.

Denne nydelig oversatte romanen flyter og fosser framover fra første side, full av farger, bilder, lyder, bevegelser og uro.

Men: Den aller første teksten rommer en utsøkt motsats til den kommende uroen: En snøhvit egretthegre, en meter høy, med et vingespenn på 1,7 meter, som står fullstendig urørlig i Kamo-elven, midt i millionbyen Kyoto, med sin S-formede hals – akkurat som på det elegante, norske omslaget. Begynn å lese der, og du er fanget i Krasznahorkais og Lunds felles fortryllende fabelprosa.»

 

Les også, intervju med forfatteren Seiobo der nede.

László Krasznahorkai: – Jeg vil takke Knausgård