Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter.

Achille Mbembe bruker afrikanske erfaringer til å belyse et av vår tids store spørsmål: Hvordan utvikle en humanisme hvor alle menneskers egenverdi anerkjennes på like vilkår?

De tre essayene i denne boken handler om makt og konsekvenser av maktforhold i en postkolonial verden. Sentralt står begrepet "nekropolitikk" eller "dødspolitikk", som viser til det å definere hvilke mennesker som skal ha livets rett, og hvilke som ikke skal ha det. Mbembe knytter begrepet til blant annet spørsmål om rase og rasisme og om avkolonisering før og nå.