Klassikeren innenfor veiledningsfeltet – Veiledning og praktisk yrkesteori – kommer nå i tredje utgave, et kvart århundre etter førsteutgivelsen. I denne perioden har den vært en av de mest leste bøkene om veiledning sammen med På egne vilkår (1982, 1999) og Kollegaveiledning i skolen (1991, 1996, 2004). Den har hatt stor innflytelse på både den praktiske og den teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet.
Tredje utgave er en fullstendig revisjon med oppdatering fra nyere forskning og fagtekster og en ny strukturering av innholdet. Et område som har vært svakt dekket i litteraturen, forholdet mellom veiledning og vurdering, er nå viet stor oppmerksomhet.
Klassikeren innenfor veiledningsfeltet – Veiledning og praktisk yrkesteori – kommer nå i tredje utgave, et kvart århundre etter førsteutgivelsen. I denne perioden har den vært en av de mest leste bøkene om veiledning sammen med På egne vilkår (1982, 1999) og Kollegaveiledning i skolen (1991, 1996, 2004). Den har hatt stor innflytelse på både den praktiske og den teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet.
Tredje utgave er en fullstendig revisjon med oppdatering fra nyere forskning og fagtekster og en ny strukturering av innholdet. Et område som har vært svakt dekket i litteraturen, forholdet mellom veiledning og vurdering, er nå viet stor oppmerksomhet.
Professor emeritus Per Lauvås har arbeidet med universitetspedagogikk siden tidlig på 1970-tallet, først ved Universitetet i Oslo og senere ved høgskolene i Østfold og Oslo og Akershus, nå OsloMet. Han er mest kjent for sine publikasjoner om veiledning, både i utdanning og yrke. Den første boka kom ut allerede i 1982 og er siden utkommet både i Storbritannia, Danmark og Sverige, men omsettes fortsatt etter 40 år. Etter hvert fikk vurderingsfeltet stadig større betydning med en klar rød tråd gjennom hele forfatterskapet, nemlig å styrke det veiledende elementet i vurderingen og samkjøre dette med den avsluttende, kontrollerende vurderingen.
