«Det er blitt en sterkt personlig bok om livsomveltende erfaringer – og en slags selvhjelpsbok med råd og vink som de tydelig har tatt til seg fra fagpersoner. [...]
Det er tekster som treffer. De er holdt i en direkte, ungdommelig tone, nesten som om de var stilet til en nær venn. [...]
Stoffet føles akutt for dem som skriver, og for den som leser, er det en kjærkommen mulighet til å komme tett på sorgprosessen.
For dette er en bok uten filter.
Og dette er noe av forfatternes rause budskap:
Vi snakker for lite om sorg. Det finnes utallige måter å sørge på, det finnes ingen fasit. Men det hjelper å snakke om det.
[...]
Boken forteller oss hvordan man som samtalepartner kan vise tilstedeværelse og omsorg, uten å være påtrengende.
Og ikke minst er det nyttig å lese om hva som kan være vondt å høre for en etterlatt: Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, Han/hun er på et bedre sted nå eller Alt skjer for en grunn.
Nei, døden kan være meningsløs. Og alle er unike i sin sorg. Det får forfatterne godt frem.
Jeg er sikker på at mange, ikke minst unge mennesker, vil ha stort utbytte både av de personlige historiene og av forslagene til verktøy de selv kan bruke i møte med sorgen.»
