Læring i et Vygotsky-perspektiv viser hvordan Lev Vygotskys (1896–1934) sosiokulturelle perspektiver på læring og utdanning på ulike måter kan bidra til å skjerpe blikket for hva god opplæring kan være i barnehage og skole. Vygotskys ideer er en viktig referanseramme for dagens pedagogiske tenkning og utgjør et sentralt perspektiv innenfor utdanningsfeltet. Samtidig er det vanskelig å overse den markante forskjellen mellom det sosiokulturelle perspektivet og samtidens standardisering av utdanning, drevet frem globalt av politikere og utdanningsreformatorer.
Antologien bidrar til en dypere forståelse av hvordan sosiokulturelle perspektiver kan gi «muligheter og konsekvenser for opplæringen». Kapitlene i boken er på ulike måter inspirert av Vygotskys pedagogiske tenkning og bruker den aktivt og viderefører den inn i nye forskningsprosjekter i møte med nye forsknings- og praksisfelt innenfor barnehage, skole og lærerutdanning.
Boken henvender seg til forskere, lærerutdannere, lærere, studenter og andre som interesserer seg for sosiokulturelle læringsprosesser i utdanning.
Kapitlene er skrevet av en rekke fagfolk fra ulike nasjonale og internasjonale institusjoner. Redaktørene er tilknyttet Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og Institutt for samiske lærerutdanninger ved Sámi allaskuvla. Ann-Cathrin Faldet er førsteamanuensis i pedagogikk, Thor-André Skrefsrud er professor i pedagogikk, og Hege Merete Somby er førsteamanuensis i pedagogikk.
Læring i et Vygotsky-perspektiv viser hvordan Lev Vygotskys (1896–1934) sosiokulturelle perspektiver på læring og utdanning på ulike måter kan bidra til å skjerpe blikket for hva god opplæring kan være i barnehage og skole. Vygotskys ideer er en viktig referanseramme for dagens pedagogiske tenkning og utgjør et sentralt perspektiv innenfor utdanningsfeltet. Samtidig er det vanskelig å overse den markante forskjellen mellom det sosiokulturelle perspektivet og samtidens standardisering av utdanning, drevet frem globalt av politikere og utdanningsreformatorer.
Antologien bidrar til en dypere forståelse av hvordan sosiokulturelle perspektiver kan gi «muligheter og konsekvenser for opplæringen». Kapitlene i boken er på ulike måter inspirert av Vygotskys pedagogiske tenkning og bruker den aktivt og viderefører den inn i nye forskningsprosjekter i møte med nye forsknings- og praksisfelt innenfor barnehage, skole og lærerutdanning.
Ann-Cathrin Faldet er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Hennes forskningsfelt er ungdom og atferd som utfordrer, risiko- og beskyttelsesfaktorer, og hennes teoretiske forankring er knyttet til det sosiokulturelle teori- og aktørperspektivet («agency perspective»). Faldet er med i nordisk nettverk som forsker på vold mot lærere, og hun forsker for tiden på hvordan unge voksne som har utøvd vold i ungdomsårene, ser på sin egen skolehistorie.
Hege Merete Somby er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskoleni Innlandet og Sámi allaskuvla og disputerte i 2017 over avhandlingen Elevbedrift som inkluderende arbeidsmåte for elever med særlige behov. Hun har siden jobbet med inkludering i opplæringen på et overordnet nivå gjennom flere publikasjoner og i undervisning for grunnskolelærerstudenter og masterstudenter. Hun er også spesielt knyttet til forsking som undersøker inkluderende arbeidsmåter gjennom digitale verktøy, som applikasjoner i utvidet virkelighet (AR) og simulering i Virtual Reality (VR), der Vygotskys teorier om læring og utvikling har vært sentrale. I tillegg er Somby opptatt av hvordan man ivaretar samiske perspektiver i opplæringen, også på høgskolenivå, og i hvilken grad opplæring på alle nivåer fremmer inkluderende opplæring for samiske elever.
Thor-André Skrefsrud er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Han har også professorkompetanse i religion, livssyn og etikk og har undervist i KRLE i lærerutdanningen. Skrefsrud er utdannet allmennlærer og arbeider særlig med tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet.
