En bluespreget road-movie av en diktdebut. En ung mann foretar en melankolsk reise gjennom minner, drømmer og landskap. En Amerika-reise, en gravid kjæreste, et kjærlighetstap. Biter og bilder minner mest om en amerikansk independent-film på lavbudsjett og skitne locations. Det er regn. Det er natt. Eller det er støvtørr sommersol langs en rett vei. Hukommelsen er samlingens drivkraft, og diktene er holdt i en lavmælt tone, med en musikalitet og følsomhet som gjør inntrykk.
En bluespreget road-movie av en diktdebut. En ung mann foretar en melankolsk reise gjennom minner, drømmer og landskap. En Amerika-reise, en gravid kjæreste, et kjærlighetstap. Biter og bilder minner mest om en amerikansk independent-film på lavbudsjett og skitne locations. Det er regn. Det er natt. Eller det er støvtørr sommersol langs en rett vei. Hukommelsen er samlingens drivkraft, og diktene er holdt i en lavmælt tone, med en musikalitet og følsomhet som gjør inntrykk.
Nils-Øivind Haagensen er født 29. juli 1971 i Ålesund og bor i Oslo. Han har hovedfag i litteraturvitenskap, har arbeidet som journalist og er i dag forlagssjef i Flamme forlag. Haagensen debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998. I 2001 debuterte han som romanforfatter med Det radioaktige. Samlingene 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt (2003) og Nils-Øivind Haagensen skriver (2005) ble i 2005 utgitt i dikttrilogien Adressebøkene. Siden har det kommet flere romaner og en rekke diktsamlinger, bl.a. Haruki og jeg (2010). Haagensen er nominert til Nordisk råds litteraturpris og ble tildelt SULT-prisen i 2004. I forbindelse med sistnevnte skrev juryen følgende: «Han utvikler seg i retning av å utforske randsonen for hva vi kaller lyrikk ved å veksle mellom poetiske og fortellende partier, hele tiden i et muntlig språk som tøyer våre oppfatninger av hva et dikt er. [...] Åpenheten for den verden det egne jeget er en del av, gir Nils-Øivind Haagensens dikt en påtagelig sympatisk, åpen, lite selvsentrert, ja rent ut demokratisk holdning.» I 2017 kom boka Kanskje det hjelper, som samler alle diktsamlingene Haagensen ga ut i perioden 1998-2010, samt en hel del ekstrastoff. Boka er supplert med et forord av Johan Harstad og et langt intervju med forfatteren selv.
En underlig, drømmeaktig ferdaminnebok. Debutanten spiller suverent på det poetiske uttrykks to registre: Mening og lyd.
