Falketårnet

Med nytt etterod av Tor Åge Bringsværd.
En spennende beretning om den unge riddersønnen Wolfgang som er alene igjen på Falkenburg mens hans far er i korstog. Wolfgang har evnen til å tale fuglenes språk, og opplever seg som fri og lykkelig bare når han kan være alene med sine fire jaktfalker.

Det er også fortellingen om hans kjærlighet til bøddeldatteren Suzanne. Men Wolfgangs maktsyke onkel ønsker Wolfgangs død - samtidig som han begjærer ham. Et fortettet drama - og samtidig en poetisk og billedmettet roman om et egenartet sinn i en fjern tid.
Dette er Erik Fosnes Hansen sin debutroman.

«Som studie i mänsklig förblinding är Erik Fosnes Hansens djupt personliga debutroman ett tungt vägande bidrag till den europeiske litteraturen.»

«En sjeleskildring med forbløffende innsikt.»

«Den nitten år gamle Fosnes Hansen (det er lett å glemme hvor ung han var da han skrev Falketårnet) eier en nærmest uslukkelig tørst etter kunnskap, etter å forstå sammenhenger, både i andres og sitt eget liv ... etter å forstå litt mer av alle de assosiasjoner som vrimler i tankene hans. Derfor er Falketårnet, i likhet med de senere bøkene hans, stappfull av spennende faktastoff! Og alt er føyet naturlig inn, uten at det på noen måte stopper eller forstyrrer handlingen. Fosnes Hansen gir oss sømløse overganger til glimt av klassiske astrologi, middelalderhistorie, falkoneri og mer til.»

Erik Fosnes Hansen

Erik Fosnes Hansen (f. 1965) er blant de fremste i sin generasjon av norske forfattere. Hans forfatterskap er ikke omfangsrikt i antall titler, men hver skjønnlitterær utgivelse har vakt stor oppmerksomhet og bøkene har funnet mange lesere og høstet anerkjennelse verden over. Hans bøker er oversatt til 36 språk.

Han var bare 20 år da han 1985 debuterte med Falketårnet, en fabelroman med handlingen lagt til en borg i Sør-Tyskland i korstogenes tid. Romanen formidler en dramatisk historie bygd rundt en skjebnemyte som med ubønnhørlig konsekvens driver handlingen frem mot en tragisk slutt. Debuten ble betegnet en litterær sensasjon, ikke bare på grunn av forfatterens unge alder og sikre litterære håndverk, men også for sitt totale brudd med den sosialrealistiske og politiserende tendens som hadde preget hovedstrømmen i norsk litteratur fra midten på 60-tallet.