100 års ensomhet

Grunnloven ble som kjent undertegnet på Eidsvoll i 1814. Dette var utgangspunktet for det moderne Norge. I forbindelse med feiringen av løsrivelsen fra Sverige rettes søkelyset mot dette viktige dokumentet.

Vi spurte oss selv hva Grunnloven betyr for norske forfattere i dag, og sendte en utvalgt paragraf fra loven (1814-versjonen) til et knippe skjønnlitterære forfattere. Vi ba dem formidle hvordan de opplever dagens Norge, med utgangspunkt i denne spesielle paragrafen. Har den betydning for vår tid, eller har den mer historisk interesse? Burde den vært annerledes? Hvordan ville landet sett ut, dersom denne paragrafen aldri var blitt vedtatt? Kan vi tenke oss en annen lovtekst og en annen utvikling?

"Noen spørsmål fikk vi svar på, andre ikke. Alle forfatterne stod fritt i sin tolkning av lovparagrafene, og i valg av form. Noen har valgt å skrive et essay, andre har holdt seg til noveller eller lyrikk. Noen har sett innover, andre utover. En av forfatterne valgte å spørre moren sin. [...]Det eneste som knytter tekstene sammen, er at de alle på en eller annen måte tar utgangspunkt i, eller forholder seg til, en paragraf i den norske Grunnloven – slik den ble skrevet i 1814."

(fra forordet)

De som bidrar er: Gro Dahle, John Erik Riley, Arne Berggren, Olaug Nilssen, Einar O. Risa, Roy Jacobsen, Jens M. Johansson, Herman Willis, Cecilie Enger, Jon Øystein Flink, Anne Oterholm, Nils-Øivind Haagensen, Edvard Hoem, Brit Bildøen og Henrik Hovland. Etterord ved Arild Linneberg.