Legg i ønskeliste

Forfatter: , , , , , , , , og
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 448
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202277284
Kategori: Kulturhistorie og Estetiske fag
Fag: Estetiske fag, Praktisk-estetiske fag
Nivå: Akademisk
Omtale: Vestens musikkhistorie

Vestens musikkhistorie er den første norske læreboka i musikkhistorie for studenter på bachelornivå. Sentralt i boka står Vestens kunstmusikk fra og med 1600-tallet. Framstillingen av jazz, pop og rock er mer omfattende enn i de fleste andre musikkhistoriske verker som det er naturlig å sammenligne med. Innholdet gjenspeiler de viktigste undervisningsemnene på bachelornivå ved de fleste musikkutdanningene.

Som lærebok i musikkhistorie er hensikten med denne boka å gi leseren innsikt i hvordan man kan forstå musikk som et historisk fenomen, i tillegg til å gi en oversikt over musikkhistoriske fakta. Boka presenterer leseren for tidligere tiders forhold til og oppfatninger av musikk, sett i lys av vår tid og nyere musikkhistoriske perspektiver.

Forfatterne er fagfolk med spesialkompetanse på hver sine felt.

Til toppen

Anmeldelser av Vestens musikkhistorie
«Mellom hundrevis av sider fullpakket med solid formidling av vestens musikkhistorie fra år 1600 og frem til i dag, løfter en ny norsk lærebok frem grunnleggende historiefilosofisk spørsmål: Hvordan kan vi gripe musikken historisk? På sitt beste viser boken hvordan kunstmusikken kan berges ut av det kollektive hukommelsestapet.»Tore Engelsen Espedal, salongen.noLes hele anmeldelsen
«Boka presenterer de sentrale sjangrene, utviklingstrekka, komponistene og utøverne i en oversiktlig disposisjon, og jazz og populærmusikk har fått mer omfattende plass i verket enn det som har vært tilfelle tidligere. Fagtermer er (stort sett) forklart, og det er gitt rikelig med noteeksempler med omtale i teksten. Alt dette gjør at boka ser ut til å tjene formålet sitt godt, og at den da kommer som første lærebok på norsk er også et stort pluss. [...] Lykkes boka altså i å nå fram til den opplyste allmennheta? Jeg gir et betinget ja til det.»Aslak Kittelsen, historieblogg.noLes hele anmeldelsen

Musikkhistoriske innsikter

«Denne musikkhistorien er ikke bare skrevet av én musikkviter, men av flere. Og alle skriver de om det de kan aller best. [...] Det er mye kunnskap å hente i denne boka, gitt at leseren kjenner til musikkhistorien fra før og kan lese noter, for det er en del noteeksempler her. [...]framstillingen av Gustav Mahler, Claude Debussy og Igor Stravinskij [er] enestående. Forfatteren går tett inn på de komposisjonsteknikkene som tas i bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Det er flott å lese om Mahler, ikke som seinromantiker, men som modernist. Artig er også avsnittet om «den rareste gutten i klassen», Erik Satie (1866-1925).»Egil Baumann, Klassekampen, 24. april 2012

Til toppen

Om forfatter
Anne Danielsen er professor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om 1970-tallets funk-groover og har publisert en rekke artikler om rytme, groove og lydproduksjon i afroamerikansk populærmusikk, deriblant om Prince, Michael Jackson og James Brown. I 2006 fikk hun Lowens Book Award fra The Society for American Music for boka «Presence and Pleasure: The Funk Grooves of James Brown and Parliament». Hun har også redigert artikkelsamlingen «Musical Rhythm in the Age of Digital Reproduction», basert på et femårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd under programmet for Yngre, fremragende forskere. Erling E. Guldbrandsen er professor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har en magistergrad om norsk samtidsmusikk og en doktorgrad om europeisk etterkrigsmodernisme med vekt på Pierre Boulez. Guldbrandsen har forsket, publisert og undervist på feltet musikkhistorie i en årrekke og har bred erfaring med samtidsmusikk. Han har vært musikkoordinator ved Henie-Onstad Kunstsenter, programsekretær i NRK, redaktør for magasinet «NRK musikken» og musikkritiker i Ballade og Morgenbladet. Han leder for tiden doktorgradsutdanningen i musikk- og teatervitenskap, estetikk, kunst- og idéhistorie ved UiO, og driver forskergruppen MORG (Musical Modernism Research Group). Erlend Hovland er førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Han skrev sin doktorgrad om Gustav Mahlers orkesterverk ved Boulez-instituttet IRCAM i Paris og ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har også forsket på Beethoven, romantisk oppføringspraksis, Varèse, Stravinskij og det 20. århundres litteraturopera, blant annet som postdoktor ved Universitetet i Oslo, gjennom forskningsopphold i Berlin og Basel og som gjesteforsker ved Universitetet i Oxford. I tillegg har han studert orkesterdireksjon i Paris og ved Mozarteum i Salzburg og undervist i musikkhistorie ved Universitetet i Oslo. I dag leder han doktorgradsutdanningen ved Norges musikkhøgskole og er musikkritiker for Aftenposten. Jørgen Langdalen er musikk- og teaterhistoriker utdannet ved Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er 1600- og 1700-tallets musikk og teater, med særlig vekt på forholdet mellom scenen og makten. Han tok doktorgraden med en avhandling der han undersøker Christoph Willibald Glucks reformoperaer i lys av Jean-Jacques Rousseaus samtidige teorier om språk, musikk og teater. Langdalen har også skrevet artikler om utviklingen av operaarien i venetiansk 1600-tallsopera, opera og politikk i barokkens Roma, om den musikalske affektlæren, operaens poetikk og om kunsthistorikeren Winckelmann. Langdalen arbeider for tiden som forsker ved Nasjonalbiblioteket, der han deltar i redaksjonen for «Johan Svendsens Verker». Arnulf Christian Mattes er musikkforsker med doktorgrad om Schönberg fra Universitetet i Oslo. Han har publisert artikler om emner relatert til Schönberg og modernismen i norske og internasjonale tidsskrifter som Journal of The Arnold Schoenberg Center, Twentieth-Century Music og Studia Musicologica Norvegica. Mattes har ellers lang erfaring som utøvende cellist og musikkpedagog, og er utdannet ved Staatliche Musikhochschule Trossingen i Tyskland. For tiden arbeider Mattes med et postdoktor-prosjekt om Schönbergskolens oppføringspraksis i skiftende kulturelle kontekster, fra fin-de-siècle-Wien via amerikansk eksil fram til «re-emigrasjon» til Europa etter den andre verdenskrigen. I forbindelse med dette prosjektet ble Mattes i 2011 invitert som gjesteforsker til Harvard University. Lise Karin Meling er førsteamanuensis ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. Hun har graden Doctor of Music in Early Music fra Indiana University USA, med en avhandling om komponisten Maria Hester Parks klaververk og rolle som kvinnelig komponist i musikkhistorien. Meling underviser i musikkhistorie og kammermusikk på bachelornivå og tidligmusikkoppføring og -oppføringspraksis på masternivå. Hun har også en forskerstilling i 20 prosent ved Nettverk for kjønnsforskning ved UiS. Hun har skrevet om kvinnelige komponisters roller og sosiale status i den klassiske musikken, og arbeider for tiden med et prosjekt om performativitet og femininitetsuttrykk i countrymusikk. Hun er også aktiv som utøver på cembalo. Som cembalist har hun tatt fram i lyset ukjente verker av kvinnelige komponister. Morten Michelsen er lektor (tilsvarende førsteamanuensis) ved Københavns Universitet med populærmusikk som spesialområde. Han er ph.d. i musikkvitenskap med en avhandling om populærmusikkanalyse, og han har publisert analytiske artikler om for eksempel Björk, David Bowie, Metallica og Michael Jackson, kulturhistoriske artikler om blant annet dansk populærmusikk samt historiografiske og estetiske artikler. Han er dessuten medforfatter til en bok om rockkritikkens utvikling: «Rock Criticism from the Beginning». Michelsen har vært involvert i en rekke forskningsprosjekter, blant annet om dansk rockemusikk, om auditiv kultur og om musikk og radio. Håvard Skaadel er kantor i Norheim (Karmøy). Hans ph.d.-avhandling i musikkvitenskap handlet om Henry Du Monts små motetter. Skaadel har utgitt en antologi med belgiske barokkmotetter, og har publisert artikler i ulike emner som tidligmusikk, musikksosiologi hos Platon og Rousseau, retorikk hos Mozart, folketoner i Valdres og kristne sangbøker i Vik i Sogn fra tidsrommet 1573 til 1933. Skaadel har forelest i musikkhistorie ved Universitetet i Oslo og Norges musikkhøgskole, og var stipendiat for Norges forskningsråd ved Universitetet i Oslo. Odd Skårberg er professor i musikk ved Høgskolen i Hedmark. Skårberg har skrevet om norsk og internasjonal jazzhistorie og arbeider med populærmusikk i et historisk og sosiologisk perspektiv. Hans doktoravhandling, «Da Elvis kom til Norge. Stilbevegelser, verdier og historiekonstruksjon i rocken fra 1955 til 1960», var det første akademiske arbeidet som undersøkte rocken i Norge på 1950-tallet. Skårberg har skrevet om populærmusikk i «Norges musikkhistorie» og har publisert artikler om jazz og populærmusikk med vekt på historiske og historiografiske perspektiver. Han var konsulent for NRKs dokumentarserie «Norsk rocks historie» og har bidratt i en rekke radioprogrammer i NRK P2 om jazz og populærmusikk. Hans T. Zeiner-Henriksen er førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Her underviser han blant annet i pop- og rockehistorie og ulike produksjonsfag. Hans doktorgradsavhandling i musikkvitenskap handlet om sammenhengene mellom musikk og bevegelse med vekt på klubborientert dansemusikk fra 1990-tallet. Zeiner-Henriksen har tidligere vært aktiv i ulike bandprosjekter og har også komponert musikk for TV og video. Han har blant annet bidratt til artikkelsamlingen «Musical Rhythm in the Age of Digital Reproduction» og har skrevet boka «Röyksopp: Melody A.M».