Parallelt med den økte europeiske integrasjonen, har befolkningen i flere europeiske land det siste tiåret valgt høyrevridde regjeringer. Vagant ser nærmere på hvorfor, og hva dette fører til.
Mads Anders Baggesgaard diskuterer Alain Badious og Yazmina Rezas bøker om Frankrikes president Nicolas Sarkozy, som i medienes fremstilling balanserer mellom rollen som klovn og kyniker. Etter fjorårets valgseier er Sarkozy blitt et internasjonalt symbol på den kollektive frykten som kjennetegner den europeiske høyrebølgen.
I essayet «De malte» sirkler Marcel Beyer inn fremveksten av høyreekstrem ungdom i Dresden og det tidligere Øst-Tyskland. Beyer peker på hvordan den fascistiske leiren må forstås innenfor en kulturell ramme som produserer frykt og eksklusjoner, og der intellektuelle i vest har vist seg lite villige til å ta innover seg utfordringene den tyske samlingen medførte.
Norsk Litteraturfestivals invitasjon til David Irving, som førte til Stig Sæterbakkens avgang som kunstnerisk leder, er tema for nummerets leder.
I 2008 var Vagant 20 år. Dette nummeret inneholder 40 sider med stoff om tidsskriftets historie – og dermed også om foreløpig lite omtalte kapitler av norsk kulturhistorie. Nummeret inneholder også en rekke anmeldelser: Anne Helene Guddal om Jonathan Littels De velvillige. Sigurd Tenningen og Mazdak Shafieian om Nils-Øivind Haagensen sa (jeg er i himmelen når jeg ser deg glad). Odd W. Surén om H Press' Serie Imperativ. Anna Hallberg om Øyvind Rimbereids Herbarium