Elisabeth bosetter seg på Finnskogen. William oppsøker henne, og de bestemmer seg for å gifte seg og sette i stand Stabbursgården, men en uhyggelig stemning hviler over stedet.
”Det bodde et eldre ektepar på gården. Det blir sagt at de fikk fire barn, men alle barna forsvant på mystisk vis..”
William bleknet. ”Spøker det her, tror du?”
”Det er ekkelt her. Jeg blir så rar i kroppen,” svarte hun. Hun trådde ut av sleden. I det samme kjente hun at bena ble tunge som bly.
”Jeg tror ikke vi er velkomne, Elisabeth. Det føles som om noen holder øye med oss.”
Hun følte det samme, men gården var hennes, og hun måtte se hvordan det var innomhus.
Der inne i mørket sto en mann med svart, langt hår og stirret på dem.
