Karl Granum legger press på Kåre for å få ham til å gifte seg med Line. Gårdsgutten er fullstendig ute av seg og sleper seg hjemover med ustøe skritt. Der får han øye på Maren i vinduet, og faller for fristelsen til å finne veien opp til Marens soverom.
– Jeg måtte se deg. Kåre stirrer henne inn i øynene.
Maren vemmes da hun merker lukten av sprit.
– Du er vakker. Han legger pannen mot hennes.
– Gå, Kåre!
– Du kan bare innrømme at du har lyst på meg også. Han puster tungt.
– Nei, Kåre. Jeg har aldri brydd meg om deg på den måten, det vet du.
Plutselig presser han seg hardt inntil henne.
–Slipp meg!
– Du er litt av en villkatt, hveser han. – Men jeg kan temme sånne som deg.
