– Jeg tror ikke du er den rette til å snakke om å være uansvarlig, svarte Jostein så rolig han kunne da Thea forsvant. – Vi akte med barna og ...
– Eier du ikke skam i livet, avbrøt Juliane, – tenk å skjemme seg ut på den måten.
Hun kastet et sint blikk etter Thea som ikke kunne høre dem lenger.
Jostein så på henne, klar over at hun måtte ha oppfattet et eller annet, ellers hadde hun ikke reagert slik.
– Hva mener du? Jeg så at Thea akte med barna, det føltes naturlig at jeg også ble med, fortsatte han.
– Naturlig, du! Juliane freste nå. – Hva er naturlig med å base i snøen med sin egen stemor! Tror du jeg er dum? Jeg vet alt, bare så du vet det!
Siste bok i serien.
