"I øst hadde sola steget opp over åskammen. Et blekt øye bak et slør av kjølig morgendis. Jeg dro åra opp av det stille vannet og la den fra meg på tofta. Fire solgnistrende dråper falt mot bunnen av kanoen, det lød hult som i en dryppsteinshule. Ganske langsomt dreide båten i en halvsirkel før den ble liggende stille på vannspeilet. Jeg ventet. Jeg vet ikke på hva. Kanskje på at sjelen min, som jeg mente å ha lagt igjen et eller annet sted, skulle vende tilbake, nå meg igjen." Novellen "Sorte mor" er hentet fra Ingvar Ambjørnsens novellesamling av samme navn, som utkom i 1994. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle bærer i oss. I et korthugget språk, der alt vesentlig er ryddet til side, fremstår portretter og indre landskaper som noe både gjenkjennelig og urovekkende.
Sorte mor
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Ingvar Ambjørnsen
Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) vokste opp i Larvik, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Hamburg i Tyskland. Han debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag (2006 og 2016).
Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og har laget utendørsteater med området rundt det gamle Økern-senteret i Oslo som scene (sommeren 2023).
Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere teaterstykker, satt opp i mange land, og populære filmer, som Elling, nominert til Oscar i 2001.
I 2019 kom en etterlengtet oppfølger til Elling-bøkene, Ekko av en venn, som også høstet gode kritikker og raskt ble trykket i flere, store opplag. Nevnes bør også de to "ekstra" Elling-bøkene, rapporter fra Elling selv: Ingen kan hjelpe meg (Elling leser Houellebecq, 2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (tekster fra Ellings eget univers, 2020).
Ingvar Ambjørnsen er en av våre mest leste samtidsforfattere, med et svært bredt publikum. I tillegg til prisene som er nevnt ovenfor, er han også tildelt Anders Jahres kulturpris, Willy Brandt-prisen, Hedersprisen fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og andre prestisjefylte utmerkelser. Bøkene hans er utgitt i mer enn 30 land. Til forfatterens 60-årsdag kom Morten Auklends bok Navnløs erfaring - lesninger i Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 ut. I en egen del av boken tegner Jon Rognlien et interessant portrett av forfatteren.
Nedenfor mer om utvalgte bøker fra Ambjørnsens hånd:
Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. Handlingen i En lang natt på jorden (2007) er også lagt til Tyskland. Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg.
I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Ut av ilden (2014) er en underholdende og besk roman om en kriminalforfatter som går på akkord med seg selv.
Ambjørnsen har i alle år vært en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle og Proffen, som ble relansert med nytt design i 2005. Bøkene er også filmatisert og var utrolig populære da de kom i 1987. De leses fremdeles blant unge, og tar for seg de to Torshov-guttene som vikler seg inn i stoffmiljø, prostitusjon, miljøspørsmål, mord, nazistiske grupperinger og religiøse sekter. Bokhandlerforeningen kåret Døden på Oslo S till 80-tallets beste barne- og ungdomsbok.
Se oversikt over Pelle og Proffen-bøkene her!
Drapene i Barkvik presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap.
Samson & Roberto er en kritikerrost serie for de yngste. Her møter vi blant annet den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto. Sammen driver de Fjordgløtt Pensjonat der fred og vennskap blomstrer, men hvor også merkelige tildragelser skjer. Serien inneholder bøkene Arven etter onkel Rin-Tin-Tei, Krakilske Kamerater, Pater Pietros hemmelighet og Kaptein Nero.
Se oversikt over Samson & Roberto-bøkene her!
I flere tiår har Ingvar Ambjørnsen, med Tyskland som utkikkspunkt, betraktet Norge og nordmenn med et skjevt avstandsblikk. Små og store begivenheter i Norge og verden har vært tema for hans krasse kåserier og aktuelle betraktninger. Med Svart på hvitt. Ytringer 1995 til 2012 er artiklene samlet bokform.
Mer om Ingvar Ambjørnsen
