Hvilke forbindelser finnes mellom litteratur og vitenskap? Hvilken betydning har teknologiske nyvinninger og randsonene av menneskelig kunnskap for våre daglige liv? Stemmer det, som noen hevder, at 1900-tallets science fiction, en gang en både uglesett og elsket sjanger, i dag er blitt fullt integrert både i populærkulturen og den allmenne fiksjonslitteraturen? I så fall: Hvilke litterære muligheter åpner seg, og hvilke tradisjoner er det da på tide å gå på oppdagelsesferd i? Vagant nærmer seg alle disse spørsmålene, i et innholdsrikt temanummer på 144 sider.
I Vagants tredje nummer i 2009 møter man observatorier og antenneskoger i det arktiske isødet, et romanverk som tar for seg de to neste milliarder år, et manifest for kyborger, Primo Levis høysang til de første menneskene på månen, historien om hvordan Mme Blavatskys teosofi spredte seg i Buenos Aires på 1890-tallet, Johannes V. Jensen på ekstatisk tur til Verdensutstillingen i Paris i 1900, norske science fiction-fanziner fra 1970- og 80-tallet, JG Ballards fremtidsskildringer av forsteder, flyplasser og bilulykker, Dietmar Daths evolusjonsfantasier om verden etter menneskene, en teori om hvorfor Star Trek aldri har slått gjennom i Norge, Stig Sæterbakkens forklaring på hvorfor jorda er flat – og mye mer.
Følg Vagant på nettet – oppdateringer annenhver mandag www.vagant.no.