Jentene er en roman som forsøker å forstå hendelser som fremstod som meningsløse og sensasjonelle tragedier i sin tid. I ettertidens harde lys kan vi se tydeligere og kanskje forstå bedre, ikke bare menneskene dette handler om, men også noe i oss selv.
Det er sommeren 1969 og fjorten år gamle Evie kjeder seg og er lei seg fordi foreldrene skal skilles. Hun henger rundt i de glohete gatene i Marine County mens solen steker og ingenting skjer. Hjemme er det fiendtlig taushet, ute finner hun ingen venner. Synet av tre overlegne eldre jenter som blåser i alle regler og oppfører seg utfordrende er pirrende og får henne til å lengte enda mer vekk fra sitt eget liv.
Og da Suzanne, en av jentene, viser henne oppmerksomhet blir Evie fullstendig betatt og oppslukt så naivt at hun gjør hva som helst for sin nye venninne. Før hun vet ordet av det er hun en del av en kult, en kult styrt av en galning. En kult som snart skal bli beryktet for ubegripelig vold.
Emma Cline skriver stilsikkert og godt om en formbar jentes vei inn i motkulturen ved slutten av en æra. Med klinisk presisjon skriver hun om hvor kraftløs man blir ved å søke sin egen styrke hos andre, hvor skremmende lett man kan forme et åpent og ufullstendig sinn, og hvor langt en kan gå for å bli sett som et selv, å finne en identitet.
