Skjebnestrid

Willy Ustad gikk tjue år med lysten til å skrive, men hadde likevel ingen planer om å bli forfatter. Da han først begynte gikk det fort, han har nå utgitt mange bøker for både voksne og barn.

Serien Fire søsken, ble en svært utypisk pocketserie. (Den finnes også med stive permer). Serien følger en voksen søskenflokk på to søstre og to brødre gjennom den siste krigsdagen og ut gjennom deler av etterkrigstiden som ikke var glattstrøken nok til å få noen særlig plass i historiebøkene. Her finner vi krigsprofitørene, tyskertøsene, tyskerungene, den rå politiske maktkampen og den kalde krigen, slik den slo inn i menneskenes liv.

Avsløringene falt ikke alltid i god jord. To ganger ble forfatteren truet på livet for ting han hadde skrevet i denne serien, som er en reise gjennom mye norsk historie som er sopt under teppet.

Å etterforske den skjulte historien og skrive om den er Ustads typiske operasjonsfelt. Denne interessen ligger også under boken Den indre krigen som i romanform forteller historien om det planlagte statskuppet i Norge ved frigjøringen i 1945. Et liv i dødens tegn er i samme tradisjon – den er sagaen om svartedauden, sett med bygdekjempen, sagnfiguren Eyvind Bolts øyne, og her får konger og stormenn passet påskrevet…

Bøkene Roswell-mysteriet og Ufo i Norge er også skrevet ut fra grundig research, men holder seg strengt til det som finnes av klare vitneutsagn. Begge inneholder også en del gammelt, hemmeligstemplet materiale fra de hemmelige tjenestene.

Ungdomsbøkene i serien Vokterne er bygget på det Ustad kaller "X-files-tradisjonen", der store og mektige interesser hemmeligholder en forbindelse med aliens. Denne forbindelsen har skapt enorme formuer og makt, og den lille gruppen som kalles Vokterne prøver å ta kampen opp mot dem.

Ustad har en fortid i det militære, og som aktiv fagforeningsmann, bl.a. som hovedverneombud i flere år ved offshorebedriften Aker Verdal. Han bor på Inderøy i Nord-Trøndelag, og innrømmer at det intense researcharbeidet sammen med skrivingen tar det meste av den våkne tiden.

Han sier: "Det kontaktnettet jeg bygget opp under arbeidet med Fire søsken er mennesker som bor spredt over hele landet. Mange av dem er bosatt i Sverige. Det er blitt et stygt antall kilometer i bilen.

Mange jeg møter er gamle mennesker som har fått livet preget av ting de har vært med på. Noen av dem har fått et nesten paranoid syn på makter og myndigheter. Jeg tror jeg har hørt flere konspirasjonsteorier enn de fleste andre har her til lands. Og noen av dem finnes det godt belegg for!

Noen ganger kommer du over ting – som for eksempel justismord – som er så ille at forlagene ikke våger å trykke noen bok om det. Andre ganger må du bare innrømme at tiden ikke er moden ennå. Jeg vil helst ikke være altfor trang i siktet når jeg peiler meg inn på en bestemt lesergruppe. De helt avgrensede lesergruppene finnes nok ikke lenger. Å skrive ungdomsbøker i babyspråk eller å være politisk/pedagogisk korrekt er ikke min business. Jeg skriver om livets mangfold – og livets faenskap. Det er min business. Ungdomsbøkene i serien om Vokterne er skrevet akkurat som for voksne lesere, det er bare referanserammene som er annerledes. En 14-åring har andre kunnskaper og et annet verdensbilde enn dem som er femti. De har en skepsis til den virkeligheten de blir servert – de mistenker at det stikker noe under. Og det har de oftest rett i.

I grunnen er det et kompliment når noen truer med å skjære hodet av deg for noe du har skrevet. Det betyr at du har trampet på den rette ømme tåa. Du er litt uvel den første gangen. Neste gang ler du.

Den som vil etterforske ting som de store og fine har sopt under senga og skrive om det, kan ikke ha regulert arbeidstid. Ofte kjører du forbi bygder og hus der vanlige mennesker med normale liv sover de rettferdiges søvn, men du selv er på vei for å treffe noen med et hemmelig liv og en skremmende historie. Kanskje finner du at de ljuger, for de må kryssjekkes mot andre som kanskje så historien fra en annen side.

Og du vet at du uansett må kamuflere materialet i en roman, fordi du ikke må røpe kilder, ikke må ødelegge livene for folk som stoler på deg.

Da hender det du sitter der og ønsker deg et liv. Et av de vanlige, med lønningspose og stemplingsur. Men så gjentar du for deg selv, helt til du tror det: Jeg har et liv. Dette er et liv.

Og så kjører du videre gjennom den svarte natta, på jakt etter den skjulte virkeligheten."

Våren 2005 startet en ny underholdningsserie av Willy Ustad, Journalisten, til glede for alle trofaste lesere. Her møter vi journalist Sol Widevang, som stadig havner opp i spennende og mystiske saker i jakten på de skjulte historier.

I 2014 beveget Willy Ustad seg tilbake til 1300-tallet. I spenningsserien Sagaen om Eyvind Bolt ga han liv til en av norgeshistoriens mest dramatiske hendelser. I et nådeløst spill om makt og ære følger vi den unge Eyvind Bolt på hans ferd for å gjenvinne farsarven etter svartedaudens herjinger.

I Sagaen om Eyvind Bolt gjorde den mystiske bueskytteren Kolrun Ulvhildsdatter så sterkt inntrykk på både Eyvind Bolt og leserne at Willy Ustad bestemte seg for å skrive en uavhengig oppfølger med henne i hovedrollen, og slik ble serien Bueskytteren til. Der følger vi Kolrun og hennes søster Rite idet de oppdager at de som har vokst opp i rå fattigdom egentlig er arvinger til en praktfull storgård. Men med rikdom følger det fare, og kampen mot overmakten blir personlig da Rites barn stjeles i et brutalt maktspill. Kolrun har ikke noe valg – hun må redde gutten koste hva det koste vil.