Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd

"Det fysiske mørket i novellene er markøren som sier at her kan alt skje. Det gjør det da også. De mest overraskende ting hender, og mange av fortellingene glir umerkelig fra det virkelighetsnære til det fantastiske og uhyggelige(...) Det er likevel historieforløpene som gjør at denne debuten skiller seg ut: De underligste scenarioer skildres og du vet aldri hvor du, eller novellen, ender."

"Stig Beite Løken er best når han lar humoren forbli underfundig, og uhyggen uavklart plassert et sted inne i tåkeheimen. Da iverksettes forestillinger i rikt monn både for personene i novellene og for oss lesere. Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkredd er en fin samling tekster (...) en velbalansert mikstur av alvor og merkverdigheter."

"Spennende, språksikker novelledebutant fra Stavanger(...) Forfatteren turnerer stoffet og virkemidlene med stor sikkerhet og selvfølge. Språket er enkelt og presist. (...) Som så ofte i gode noveller viser også Løken oss situasjoner der det vante brytes opp og livet tar en annen retning. Men selv om enkelte av novellene kanskje kan tangere det makabre, blir det aldri dystert, snarere litt merkverdig og ubehagelig, som en vedvarende gysning. Og det er svært overbevisende gjort."

"Her må det være stemninger, klanger, antydninger som dominerer. Uten atmosfære, ingen god novelle, Og jo! Løken får til det. Midt i det alminnelige inntil det kjedsommelige, skaper han lag av noe rart, udefinerbart utrivelig."

"Unge - eller bare «nybakte» forfattere – som trår til med noveller i første utgivelse har gjerne et pågangsmot og en skrivende vilje som står i forhold til talentet. Slik er det også med Stig Beite Løken – og talentet er like tydelig som det er uomtvistelig (...) Jeg synes Stig Beite Løken har lykkes særlig godt med inngangene til historiene. I blant kan de minne om amerikaneren Raymond Carvers åpninger, der de går rett inn i den handlingen som venter leseren etter de første punktumene, fulle av stemning, samtidig som de er jordnære på grensen til det saklige. At jeg nevner Carver skal oppfattes som entydig ros.(...) Sterkest er nok den sorgtungt konkrete «Sprekkene», som over en drøy side formidler og reflekterer over det menneskene ikke vet at livet har i vente når det er som finest å være til. Den novellen er samtidig et godt eksempel på Beite Løkens gjennomtenkte, og renvaskede språk. Det er vart for nyanser, en glede å lese på sitt beste. At den unge forfatteren så tydelig bygger novellene omkring unge liv, er også en styrke i denne samlingen."