«Vi ser på hus», sier hun. Hun blunker noen ganger, hun har for mye mascara på øyevippene. «Ser vi på hus?» «Vi ser på hus.» Hun peker på husene til alle kanter. De er gedigne. De står og skinner på høydene av frisk gressplen, strålende i det sterke ettermiddagslyset. Moren min sukker, og uten å slippe rattet lener hun seg bakover i setet. Hun kommer ikke til å si stort mer. Kanskje hun ikke vet hva mer hun kan si. Men det er akkurat dette vi driver med. Vi drar for å se på hus. Drar for å se på andres hus. Et forsøk på å fortolke det nå, kunne fort blitt dråpen som fikk glasset til å renne over, bekreftelsen på hvordan moren min har kastet tiden min i søpla så lenge jeg kan huske.»
Samanta Schweblin, født 1978 i Buenos Aires, er filmviter og debuterte som forfatter i 2002 med novellesamlingen El núcleo del disturbio. Hun er tildelt en rekke litterære priser for sine originale, urovekkende og ofte lett absurde noveller. Hun ble i 2010 utpekt som en av de beste unge spanskspråklige forfatteren av tidsskriftet Granta og kom i 2017 på Hay Festival's Bogotá39 liste over de beste latinamerkanske forfattere under 40. Feberdrøm er hennes først roman. Den er under utgivelse i mange land, fått strålende anmeldelser og er på den internasjonale Man Booker kortlisten i 2017.