Synnøve og Camilla er alene på fjellet, i den usle bua der Lars har plassert dem. Før han dro, lovte han at Synnøve skulle få noen dyr, slik at hun kan berge livet. Det får henne til å se lysere på fremtiden, men hun er likevel urolig. Hun har på følelsen at Lars endelig har bestemt seg for å kvitte seg med henne og Camilla. Hun må komme seg bort – men hun har ingen steder å flykte.
Straks Lars hadde spist, kom en ny brennevinsflaske fram. Hjertet sank i brystet på henne. Hun visste at Storset-bonden kunne drikke som en kar, men dette var i overkant. Hvorfor måtte han gjøre seg så drivende full?
Hun våget knapt å tenke tanken ut: Ufyselig arbeid var lettest å utføre når en var døddrukken.
