Dagene på herregården blir alt annet enn lette for Silja. Engebreth er for det meste fraværende, baronen overser henne og fru Halvardsen herser med henne. Det eneste lyspunktet er svigermoren, som ikke vet hva godt hun kan gjøre for Silja. Inntil det fatale skjer …
«Jaså, hvorfor ser De så skremt ut?» Baronen sto der med et ondt flir i ansiktet.
«Jeg … jeg så etter Engebreth,» løy hun.
«Han har dratt. Han er pliktoppfyllende og ligger ikke og drar seg til langt på dag. Han har gått i god lære. Jeg ser at De står og undrer Dem over koffertene.»
