Silja er forferdet over nyheten hun får servert av Aslaug Stranda, og er såret fordi faren ikke vil vite av henne og sønnen. Planene for tresliperiet tar form, men de trenger farens underskrift, og Silja påtar seg oppgaven med å overtale ham.
Da Silja tar seg en tur innom sagbruket, får hun seg en ubehagelig overraskelse:
Det sto en røslig, kraftig kar foran henne med ryggen til. Nå snudde han seg langsomt mot henne, og det gråblå blikket traff henne som et slag i magen. Det kan ikke være sant. Ikke du!
«Jo, henne drar jeg kjensel på. Henne har jeg da sett før.»
Hun snappet etter pusten.
