Det er trange kår oppe i Dalen. Elisabeth har problemer med å skaffe mat til barna og seg selv. En dag dukker en gammel fiende opp, og møtet med ham forandrer livet for dem alle. Kristian frir, men Elisabeth ber om betenkningstid. Hun har ikke glemt tiden på Dalsrud, og skjønner at hun kan få store problemer med Nikoline. Innejenta ser på henne som en konkurrent om Kristians gunst, og er villig til å gjøre alt for å knuse henne.
- Ja, så møttes vi igjen, sa Elisabeth til Nikoline. - Æ håpa vi kan omgås som voksne folk.
- Du trur vel du e nåkka stort nu? spurte innejenta med harmdirrende stemme og ble smal i blikket.
- Aldeles ikkje, svarte Elisabeth opprørt. - Men æ skull ønska vi kunn ...
- Du har for store og høytsvævanes ønska av og tel, Elisabeth, avbrøt Nikoline, og sendte henne et blikk som var fylt av hat.
